Nytt design på bloggen. Litt kaos vil nok vare et par dager :P

En liten oppgradering må jo til iblant. Derfor vil bloggen oppleves som litt rotet i oppbyggning de neste dagene.

Ha fortsatt en fin helg :)

Sneak peak på "L" sitt NYE rom

Så klart har det blitt i løpet av en uke at nå kan endelig "L" flytte inn på rommet sitt i kveld! Alt er ikke 100% ferdig. Det mangler et par lister, pulten hans og det siste som jeg har bestillt til rommet. Men det får så være. Igjen, bare 2 uker senere siden "M" ble overrasket med nytt rom så skal prinsen min få samme overraskelse. Han aner ingen verdens ting og jeg gleder meg som en liten unge til å se reaksjonen hans. Han har vært en tur hos svigers i ettermiddag, og da svigerfar spurte om rommet hans var ferdig så svarte han nei. Så fikk han en verktøykasse og de ble enige om at han skulle gjøre det ferdig ;P Haha... Han kommer til å bli i ekstase når han kommer hjem. Nå er det ikke lenge før hele flokken tripper inn av døra men jeg ville stikke en liten tur innom bloggen før kaoset starter og gi dere en sneak peek av rommet hans. Når de siste detaljene er på plass så lover jeg mer enn en sneak peek ;)

Ha en fantastisk helg! Det kommer ihvertfall vi til å ha. "M" har bursdag på søndag, så her blir det kake, restaurant besøk og gavedryss til tenåringen. Hurra hurra!

 

 

 

 

Dekorative pom poms

Vi voksene må jo ha det litt gøy iblant vi også. Jeg kom over et bilde på pintrest av en pom pom trelenke for en stund siden. Jeg falt helt pladask, de var jo bare super søte. Super enkel liten DIY som ikke tar for lang tid å lage. Både dekorativt og lekende lett. Snakk om enkel mestrings føelse. Her er det jo bare å velge fritt fram av hvilke farger på garnet. Gøy for både voksne og barn å lage, og kjempe enkelt. Perfekt å lage på juleverksted for barn. Dekorativ og en litt mer morsom julegave. For det er mye som kan komme ut av produksjonen til et juleverksted som ikke alltid er like heldig.  Hvem har ikke lært å lage pom pomer i barnhage eller på skole. Innkjøpslisten er ikke stor. Alt man trenger er noen trekuler i forskjellige størrelser, litt papp og garn. Alt dette får du på panduro, men et lite økonomi TIPS når det gjelder trekulene. De koster 1/3 av prisen på ebay, og det tar 2-3 uker så kommer de i posten. Tollfritt så lenge du handler for under 350kr. Pom pomene kan varieres i størrelse akkurat ettersom man ønsker, det er bare å lage sirklene enten større eller mindre når du klipper ut pappen. Pass på når du fester tråden rundt pom pomen at den er lang nok til å tre på kulene og at du får festet den siste pom pomen på slutten av lenken. Jeg ble ihvertfall veldig fornøyd med resultatet og det er definetivt en DIY jeg skal gjøre med barna ;)

Kos dere i det gråe høstværet!

#DIY #Interiør #håndtverk

Fjelltopper så langt øye kan se!

I går fikk jeg lekt meg skikkelig med malerkosten. Det ble fjelltopper så langt øye kan se på rommet hans. Så utrolig gøy og det tok mye mindre tid en jeg hadde beregnet. Litt maskeringstape, restemaling og 2 timer senere var rommet hans dekket med fjelltopper. Et prosjekt som hvem som helst kan klare. Man trenger definetivt ikke å være supermaler for å få til dette. Det er fullt mulig å lage tre topper istedenfor fjell, men da tar maskerings jobben litt lengre tid.

 

TIPS: Hvis man ønsker å gjøre dette på kun en liten vegg, ikke har malingsrester slik som vi hadde. Gå til nærmeste fargehandel å kjøp malingsprøver. På Byggmakker så selger de Beckers malingsprøver for 59,- boksen. Da blir kostnaden på veggen under 200kr! Et morsomt blikkfang på et barnerom, samtidig som vi voksne får lekt oss litt i hverdagen.

Før du starter så kan det være greit å tegne opp en skisse på hvordan du ønsker det ferdige resultatet. Skal du ha veggen skrått 2 delt. Sett en spiker i hvert hjørne å dra en snor i mellom spikerne. Følg snoren når du setter på maskerings tapen. And you are good to Go!

Bilde på eks:  http://pionen.blogg.no/1505804185_ut_p_tur_aldri_sur_blir_l_sitt_tema.html

Det er bare å slippe fantasien fri. Det er uttalige måter å gjøre dette på. Gøy er det ihvertfall!

 

Jeg legger ut det ferdige reultatet etterhvert ;)

Ut på tur aldri sur- Blir "L" sitt tema

Som alltid er det et husprosjekt gående. Denne uken så er det fullt fokus på "L" sitt rom og jeg er i godt gang. Vi har gått flere runder på hva slags tema "L" skal få på rommet sitt. "A" og jeg har vært igjennom alle temaene som kunne passet "L", og det er ikke få ettersom at den gutten har en stor personlighet. Alt fra gaming til natur. Bruke farget lys til å skape kule effekter, men vi ente på det som vi i utgangspunktet hadde planlagt i juli. Siden han er 8 år må det jo ikke bli for barnslig men samtidig så ønsker jeg at det skal være litt lekent siden han fortsatt er et barn. Det er også viktig at vi enkelt kan gjøre om på rommet hans med tiden ettersom han vokser til.

"L" er veldig glad i naturen og dyr. Et element som vi kommer til utrykk i rommet han får. Han elsker å gå på oppdagelsesferd i skogen, telte og finne på historier. Så jeg tror at han vil like at rommet hans får litt av denne føelsen Det som er så godt å vite er at "L" blir glad uansett hva vi har gjort på rommet hans. Sist gang fortalte han meg at han kun trengte en seng. Derfor er det enda mer morsomt å overraske han med at rommet hans står ferdig. Han blir takknemlig uansett om man bare har sparklet en vegg. Så jeg gleder meg som bare det til han kommer på fredag å får se at rommet hans står ferdig. Det gir så utrolig mye motivasjon å vite at han kommer til å elske det uansett hvordan det ser ut. Den gutten er bare hærlig og verdens beste mamma motivator :) Som jeg gleder meg til fredag!

 

Ha en fin fin Tirsdag!

#interiør  #barn #oppussing #soverom

"A" er ikke Lili Elis sin pappa og jeg har blitt enslig forsørger

Ja så var jeg her igjen. Enslig forsørger. Haha... Har jeg misset noe?  Ikke jeg, men det har tydligvis staten. "A" og jeg fikk oss et lite overraskelse da vi skulle velge navn til Lili Elis. Jeg har blitt enslig forsørger igjen og han er tydligvis ikke pappaen hennes. Gjett om vi fikk sjokk! I alle papirer som har fulgt oss i svangerskapet så har både navnet og personnummeret hans vært registrert. Vi er registrerte samboere, eier et hus sammen, bor på samme folkeregistrerte adresse men i det hærlige byråkratiske Norge så klarerer de faktisk å rote det såpass til at jeg har blitt enslig forsørger, "A" har ingen barn og Lili Elis er pappaløs. Helt utrolig i mine øyne. Hvordan har de klart å prestere dette!!

Dette kunne hatt store konsekvenser for enkelte. Tenk hvis et par har samlivskrise og er rett å slett på randen av et samlivsbrudd. Mor kunne bare ha dratt til politistasjonen, skaffet et pass og stukket til utlandet uten at barnefar hadde hatt noen som helst myndighet. Vi fant det ut ved at jeg vidresendte en mail til "A" fra skatteetaten om at jeg måtte registrere navnet hennes. Han hadde ikke fått noen mail, ingenting i innboksen på Altin. Fødselsattesten dukket opp 3 dager etter at jeg hadde registrert navnet hennes og der er far ukjent. Så i teorien så kan jeg bare ta med meg Lili Elis å stikke til utlandet f.eks uten at han kunne ha gjort/sagt noen ting. Selvfølgelig ville jeg aldri ha gjort det, men det finnes nok av mennesker der ute som kan utnytte en slik situasjon.

For 2 uker siden dro "A" og jeg ned på folkeregisteret å fyllte ut farskapserklæring. Men enda så har han ikke fått lov til å bli pappa. De brukte 5 dager på å gjøre meg til enslig forsørger, men de har brukt over 2 uker på å gjøre "A" til pappa for barnet sitt som han har vært siden 18.desember 2016. Forklaringen på hvorfor dette har skjedd er totalt svada. Det er ikke alltid IT programmene snakker sammen. Jeg sitter bare å venter på at farskapserklæringen blir avslått og de sier: Nei, dere må ta en DNA test for å bekrefte farskapet. Bare for å skape litt ekstra hassel. Det hadde ikke overrasket meg en smule om byråkratiet i Norge er så A4 at vi ville fått den meldingen. Jeg har jo tydligvis ikke peiling på hvem jeg har hatt meg med for å skape henne. Men det er helt soleklart for oss her hjemme hvem som er faren til vår vakre solstråle. Hun er prikk lik på pappaen sin og vi er ikke i tvil om hvem som har skapt henne fra topp til tå :)

Et barn med minimalistisk tankegang

Det blir en spennende tid fremover. De siste dagene har "A" og jeg snakket en god del om oppussing. Spesielt om hva vi burde gjøre nede og valgene vi skal ta i forhold til materialet. Etter "M" sitt rom ble ferdig så har jeg jo bare fått enda mer lyst til å pusse opp. Vi er jo begge enige om at vi skal gjøre 1 liten ting hver dag med huset, derfor har jeg vært lite aktiv på bloggen denne uken for her har det vært fokus på progresjon i oppussingen. Jeg hadde ganske dårlig samvitighet ovenfor "L" siden han har jobbet så mye sammen med meg på rommet sitt. Han fikk jo ikke et nytt rom i overraskelse forrige fredag slik som storesøsteren sin og han er jo faktisk den av barna som har gjort mest selv.  Han virkelig fortjener det. For å glede han så har jeg fått lagt ferdig gulvet på rommet hans denne uken og han ble hoppende glad da han oppdaget hva jeg drev med. Han tilbydde seg å hjelpe til, sang mens han egentlig gjorde at jeg brukte lengere tid (til min store frustrasjon). Men det var helt tydelig at han satte kjempe stor pris på det. Du mamma, kan jeg sove her i natt? Rommet er jo nesten helt ferdig, sa han. La oss få malt veggene ferdige, få satt på en lufteluke og en dør først. Så kan du få flytte inn på rommet ditt.  Helt hærlig tenkte jeg, lille minimalisten min. Han har gått fra at han aldri vil bytte soverom til vi må vente 2 år mamma, for jeg vil ikke flytte fra dere. Men nå har han fått hastverk og gleder seg såpass mye at han er villig til å sove uten dør og ferdigmalte vegger. Det skal han ha. Han er ikke akkurat veldig kravstor men nøyer seg med det som er akkurat minimums kravet av nødvendigheter. I bilen på vei hjem fra skolen i går sa han: Mamma, jeg trenger ikke så mye. Bare en seng å sove i på det nye rommet så er jeg fornøyd <3 Han skal nok få mer en bare det ;)

 

 

Jeg får helt fnatt

 

Tålmodighet er en dyd, sies det. Å akkurat nå så kjemper jeg med tålmodigheten min. Det skal helst skje nå, er veldig typisk når det gjelder meg. Men de siste to dagene så har jeg måttet smøre meg med tålmodighet. "M" har fått husoppgaver som skal gjøres. I dag er siste frist. Hun fikk penger til å bowle med venner på søndag og kom selv med forslaget om at hun kunne hjelpe meg. Det forslaget støtter jeg selvfølgelig 100%. Når Lili gråt i 9 timer frem til kl. 0300 i natt, så er det deilig å få hjelp. Oppgavene var klesvask, bretting av tøy og oppvasken samt at rommet hennes skulle være helt strøkent før hun dro å møtte venner. Klesvasken og oppvasken skulle tas når hun kom hjem, men det ble for sent. Det samme skjedde i går. Men nå får jeg helt fnatt. Ikke av henne. Men det å føle at jeg ligger etter på husarbeid. Det klør i fingerne mine etter å ta ut av oppvaskmaskinen. Brette alle klærene som hun skal brette og sette på vaskemaskinen. Jeg liker virkelig ikke å ligge på etterskudd. Når jeg gjør det så raser hele rutinen min sammen. Jeg elsker å ha strøken kjøkkenbenk. Tom oppvaskmaskin som man bare kan sette rett inn i og ikke noe tøy å vaske. "M" må settes igang med oppgavene i kveld hvis ikke må jeg bare ta det. Men da går vinninga opp i spinninga. Hun skulle hjelpe meg slik at jeg slapp, fikk pengerne for jobben. Hva lærer hun hvis jeg gjør jobben for henne? Jeg behøver ikke for mamma gjør det uansett. Det blir dårlig oppdragelse og ikke minst ekstremt upedagogisk. Da skyter jeg meg selv i foten, så nå er er det bare å smøre seg med tålmodigheten utover kvelden. For de oppgavene må gjøres i dag hvis ikke gåt jeg på veggen...

Ha en fin tirsdag kveld!

 

Hei! Dette er den andre søsteren min.

Fredag ettermiddag bestemte jeg meg for å hente "L" på skolen med Lili Elis. I utgangspunktet så hadde jeg fått svigermor til å hente han for meg for å slippe å stresse ut og inn av bilen med henne. Men ettersom det var en uke siden han sist var hos oss, så kunne jeg ikke la være. Det er alltid utrolig kos å se han når han kommer ut at klasserommet. Han roper alltid ut: Mamman min! Slår ut armene og gir meg en stoooooor klem. Den reaksjonen og klemen er det absolut verdt å gjøre litt ekstra for. Selvom det blir litt ekstra mas med å få et spebarn ut i bilen.

Sist gang "L" var her ville han veldig gjerne at Lili Elis og jeg skulle hente han på skolen. Hun var bare 10 dager gammel og jeg følte det var for tidlig i forhold hennes helse. Hun skal ha minimum av inntrykk for å ikke overstimuleres. Ikke eksponeres for mange mennesker av gangen og heller ikke for mange bakterier. Derfor ble han pent nødt til å vente til denne gangen.

Men gjett om han ble glad når han så oss. Denne gangen var det ikke mamman min han ropte, men Lili Elis! Kjempe glad for at jeg stod der med vogna. Han løp inn i klasserommet for å hente lærerinnen sin. Viste henne stolt frem til alle vennene sine og alle han så. Da ytterklærene var på, tok han totalt kontroll over vognen. Trillet henne mot døra og fikk kompisene sine til å holde den oppe slik at han kom seg ut. Han gikk med hode høyt ovrer skolegården og sa til alle han kjente: Hei! Dette er den andre søsteren min. Super stolt storebror og beskyttende over den nye lillesøsteren sin. Han fyller virkelig rollen sin som verdens beste storebror, og han kommer nok til å bli en overbeskyttende bror i årene som kommer. Det lille nurket som ligger i vogna aner ikke hvor heldig hun er som har en bror som han.

Ha en go søndag i ruske været!

Det ferdige resultatet

Som jeg skrev i går kveld så ville det komme flere bilder. Her er det ferdige resultatet. Kom gjerne med tilbakemeldinger til meg, eller forslag på flere ting som kan forbedres med rommet. Skap dørene hadde jeg flere planer for, men materialet som vi trengte for å gjøre dem ferdige kom ikke før i dag. Men siden jeg har bestemt så mye på "M" sitt rom så tenkte jeg at hun skulle få velge selv om hun vil forandre de eller ha dem hvite. Kanskje vi lager en felles DIY sammen. Hun ønsket seg jo i utgangspunktet et helt hvit rom, men som dere ser så har jeg delt opp rommet i to soner. En sove sone med rolige farger og en sone med pult/sminkebord som har mye hvit. Så der er komprimiet jeg kom frem til. Litt "M" sine ønsker og litt mine ønsker. "M" har vi kunn sett når hun har spist frokost og vært på do... det er tydelig at hun koser seg med det nye rommet sitt:)

Nyt helgen videre!

I dag fallt dommen!

Herregud jeg var spent. Vi var spente. Jeg har tellt ned timene, minuttene i hele dag. Forhørt meg med samtlige familie medlemmer om hva de tror. Vil hun like det! Eller har alt arbeidet som vi har gjort denne uken være forgjeves. Alle timene som er brukt på å planlegge. Kveldene vi har jobbet til kl 00.00 denne uken. Dagene hvor vi har fått superhjelp av mamma og pappa for å komme i mål. De siste dagene så har jeg krysset fingerne for at det jeg hadde bestillt fra nettet ville komme innen i dag. Heldigvis så kom 2 av 3 pakker kl 12.00 i dag, og har blitt satt på plass.

Både A og jeg har vært spente de 3 siste dagene om hva utfallet vil bli. Vil hun like det? Bli overrasket? skuffet eller helt paff over forandringen som har skjedd siden hun var innom på tirsdag?

Da "M" kom hjem med mamma så hadde "L" og jeg planlagt at han skulle "vise" frem hvor rommet hans skulle være. Mamma, "M", "A", "L", Lili og jeg gikk alle ned trappen. "M" lukket opp døren til rommet sitt. Hun så på meg, jeg fikk tårer i øynene av reaksjonen hennes. Man kunne tydlig se at hun ble rørt. Hun ga meg en stor klem, så "A" og mamma. Hun ble rett og slett litt satt ut, paff, etterfulgt av ekstase. Det var overhode ikke slik som hun hadde forventet! Hun hadde en kommentar som jeg virkelig elsket: Dere har brukt et år på å bli ferdige, og så gjør dere ALT dette på kun en uke? Da måtte jeg le litt. Vi har nok vært litt trege alle sammen. Hun har forandret mening. Gitt oss litt opp, og vi det samme den andre veien. Men nå står det endelig ferdig. Vi har en super fornøyd datter som har fått et drømme rom som tanten hennes misunner. Hun viste det frem til bestevenninen sin på snapp, som sa: Nå må jeg bare komme å overnatte! Hun må bare komme å overnatte, sa jeg. "M": Ja, når resten av huset er ferdig så! No pressure der altså. Haha :)

 

Vi kan endelig puste lettet ut etter denne uken. Kose oss med alle tre barna. Vel vitene om at vi oppylte datteren våres drømmer og overgikk alle hennes forventninger:)

God helg!

Ps: Flere bilder kommer senere og jeg kan love at rommet er helt annet en man forventer på disse bildene. I kveld skal "M" få lov til å ha det nyte rommet sitt i fred. Oppdage og kose seg med alt det som er nytt.

 

Lili Elis er 3 uker i dag

I dag er Lili allerede 3 uker. Tenk så fort det gikk. Allerede på de 3 ukene så har det skjedd store forandringer. Fra å være en liten jente som sover og spiser konstant, til at hun nå har mer våken tid. Responderer på lyd, stemmer og sang. Hun fasinerer seg over alt det spennende lyset som faller inn av vinduet å lager skygger. De svarte og hvite stripene på sofaputen er en skikkelig slager. Man kan kan se at hun tenker masse og etter en liten stund så kommer det et stort gjesp for det er tross alt slitsomt å se på dem for lenge. For en uke siden kom gjeipe refleksen hennes på plass. Gjeiper du så gjeiper hun tilbake. Naturen er helt fantsatisk i forhold til hvordan den har skapt menneske.

Fortsatt så er hun ikke den største jenta med sine 2,280kg, men nå har hun begynnt å få rundere bolle kinn. Det er helt hærlig å følge med på hennes utvikling fra dag til dag. Jeg føler meg både heldig og priviligert som har fått enda et så velskapt barn. For 13 år siden kunne jeg aldri i min villeste drømmer ane at jeg i en alder av 31 år ville vært en 3 barns mor til 3 helt fantastiske, skjønne, hærlige barn. Jeg kan ikke sette ord på hvor høyt jeg elsker dem. De får virkelig mamma hjerte til å smelte helt av kjærlighet.

Helt i ekstase av maling!

Kalkmaling før det har tørket

Vi er virkelig i siget om dagen. Helt bitt av oppussings bassilen. Det er jo ekstremt typisk av meg at når jeg først setter i gang, så er det "non stop". Selv med en skikkelig forskjøelse som kom smygene på i går så har det ikke stoppet meg. Når Lili har sovet så har jeg jobbet på effektivt og virkelig storkost meg. Tenk at oppussing kan være så gøy.

Da jeg startet på kontrastveggen ble jeg helt i ekstase og ville ikke gi meg før jeg ble ferdig. For å skape effekt på veggen har vi brukt kalk maling. Et malingsprodukt som jeg har null erfaring med. Men hatt lyst til å teste. Malingen er fortsatt våt på bilde. Det ferdige resultatet publiserer jeg senere. Litt spenning må man ha.

Grunningstrøk

Jeg grunnet veggen først med en matt maling i samme farge som kalkmalingen før jeg la på kalken. Å herregud så tregt det gikk å vente på at grunnings strøket skulle tørke. Det føltes ut som en evighet. Jeg gikk nærmest å trippet, tok tiden i forhold til om jeg rakk strøket med kalkmalingen før Lili våknet. Heldigvis så er hun en super baby som lot mammaen sin bli ferdig. Kalkmaling er virkelig morsomt å jobbe med. Det skal klæsjes på med strøk fra alle retninger. Det føles nesten litt ulovelig siden vanlig maling skal påføres i lange strøk i en retning. Hvordan du påfører malingen har mye å si for resultatet og hvor mye struktur veggen får. På denne veggen påførte jeg hvert penselstrøk i ca. 30cm. Fargen som vi har valgt heter soft skin. En lun og varm farge som ikke stjeler for mye lys fra resten av rommet.

I dag bærer turen avgårde til IKEA for å kjøpe inn klesskap. "M" kommer en dag senere denne uken, så jeg tror faktisk at vi rekker å bli ferdige lenge før deadline. Ikke minst før hun kommer. Hvis det tempoet vi har nå fortsetter i samme fart;)

 

Ha en fin fin dag på en regnfull tirsdag!

Et nakent rom

Nå har jeg strippet "M" sitt rom ned til et tomt lerret. Alt er lagt til rette for at prosjekt kan starte med blanke ark og det klør i fingerne etter å starte. Hver dag denne uken så har jeg satt et mål slik at det skal skje fremdrift. Det er enkelte ting i hverdagen nå som jeg vet tar opp ekstra tid. Bare det å dra på helsestasjonen 2 ganger i uka er nærmest et dagsprosjekt. Ta turen til IKEA for å kjøpe garderobeskap er ikke akkurat enkelt å gjøre alene når man har barnevogn i tillegg. En veldig uvant føelse for en person som til tider kan være ekstremt udtrukturert. Når de eldste var små planla jeg alt, men det har visst svinnet hen ettersom de har blitt større. Men jeg kjenner at det er deilig å vite når de forskjellige gjøremålene skal skje. Rart det der, hva et nytt barn tilføyer. I mitt tilfelle: Struktur, planlegging, organisering og fullføring. Jeg bare elsker det og stortrives.

For å lykkes å bli ferdig innen deadlinen min så var jeg nødt til å legge en slagplan i går.  For å slippe å drasse med meg Lili i X antall butikker så har jeg trålet nettet etter bra tilbud, bestillt inn og det gjøre det super mye enklere når jeg bare kan hente pakken på posten. Da er det kun 3 butikker jeg må innom, som jeg fint får til etter at "A" har kommet hjem å kan være med Lili.

"M" sitt rom vil få en blanding av industrielt, natur elementer og myke tekstiler. Planen er å lage en kontrastvegg slik at ikke alt blir kritt hvit. Det å sove i et soverom som er hvit er ikke bra for søvnen. For å skape en rolig stemmning ( siden hun nå går inn i alderen "aldri mer 13") så har jeg valgt å bruke duse farger slik at rommet blir både lunt og varmt. Men samtidig så har jeg prøvd å respektere hennes ønsker om et helt hvit rom. Det blir spennende å se når alt kommer sammen, og hva hun selv syns når resultatet er ferdig. Hun aner ikke at både "A", Moa, Boa og jeg er i full gang med å få rommet hennes ferdig ;)

Ha en fin uke!

Deadline på "M" sitt soverom 24.sep

Nå har jeg forsøkt i så mange omganger å få ferdig "M" sitt rom, derfor har jeg satt meg en deadline: 24 september! Bursdagen hennes. Da har jeg to uker hvor barna er borte. Det burde være et overkommelig prosjekt, selv med en liten baby her hjemme. Det er tross alt bare små detaljer igjen som skal gjøres, og mesteparten er interiøret. Som jeg har skrevet tidligere så skifter "M" meninger som sokker. Når vi endelig har landet hvordan hun vil at det skal bli så være, så kommer det en ny mening. Det siste er: ALT skal være hvit. Hmmm... Alt hvit. jeg ser for meg en million av flekker som vil irritere meg noe helt sinnsykt. Litt kompromi må nok inn i bilde, og rommet skal fullføres når hun ikke er her. Så nå tar mamma over styringa :P Det er mye hyggeligere å kunne overraske henne uten at hun har peiling. Hun har nok gitt litt opp. Hver gang det skal bli ferdig, dukker det opp noe som forhindrer oss i å fullføre. Det siste var en ny lillesøster som kom langt før forventet. Vi skylder tenåringen vår såpass, siden hun har vært ekstremt tålmodig med oss.

Morgenkvisten her i dag har gått med til å sette opp budsjett for de siste innkjøpene til rommet. Jeg liker å sette en grense for hvor mye som skal brukes  og handler innenfor denne summen. Da må jeg utfordre meg selv til å finne gode tilbud. Lage enkelte ting selv. det er både økonomisk, og resultatet blir like bra som om man skulle brukt tusenvis av kroner.  Barna setter stor pris på hver gang jeg lager noe spesielt til dem som ikke alle andre har. Målet er derfor enkle DIY prosjekter som alle kan få til, samtidig som det blir kult. For eksempel sengegavelen som jeg la ut i et tidligere innlegg. Denne vurderer jeg faktisk å trekke om siden planene er endret i forhold til interiøret. Men vi får se om ikke det blir et prosjekt til en annen gang. Planene er ihvertfall klare og jeg gleder meg helt sinnsykt til å starte. Jeg vil bruke effektmaling ( aldri gjort før), gi nytt liv til IKEA Dombås skap. Lage egen sengehimmel etc. Dette er virkelig et prosjekt som jeg ser ekstremt frem til. Så følg med;) Deler av prossesen vil bli lagt ut her på bloggen og selvfølgelig det ferdige resultatet.

Ha en fin fin Lørdag!

Barsel: Akryl, maling, sparkel, lister og verdens beste familie!

Herregud som tiden har flydd. Nå er allerede Lili 2 uker gammel. Den siste uka har bare flydd avgårde. Den første uka ble både "A" og jeg bitt av redebygger basillen. Lili Elis var rett og slett alt for snille mot oss (Bank i bordet). Sov lengre perioder av gangen så her i hjemmet ble det oppussing av det vi kunne gjøre uten å bråke for mye. "A" la lister, mamma kom å hjalp til med maling og sparkling av Mira sitt rom. Jeg la akryl rundt listene og da jeg var på sykehuset pusset pappa ned sparkel som Mira og jeg hadde lagt på for en evighet siden. I tillegg så fikk mamma vasket ned huset mens jeg var på sykehuset og "A" fløy rundt å shoppet inn alt som jeg ikke hadde rukket. Så her var det alle mann på dekk for å gjøre det klart til Lili skulle hjem. Ikke minst så har jeg en helt fantastisk svigermor som tilbyr seg å passe "L" hvis det trengs, eller hjelpe meg med å hente han hvis det blir vanskelig enkelte dager. For en fantastisk familie vi har!

 "A" og jeg er virkelig takknemlig for den kjærligheten og omsorgen som familien har gitt oss denne første tiden. Alle på hver sin egen måte. Vi er så utrolig heldige, ikke minst Lili Elis. Hele familien har blitt forelsket i henne. Farmor får fast et bilde hver dag på messenger, tante er fortapt i henne og er en av de vi har hatt mest på besøk. Moa (Mormor) har vært innom flere ganger, men samtidig vært veldig flink til å fokusere på de to eldste og gi dem oppmerksomhet. Så jeg gleder meg til at hun, Lili Elis og jeg får tatt en liten trilletur bare oss tre.

Nå har de to andre dratt til pappaen sin. "A" og jeg har fått kjenne på hvordan det er å ha 3 barn istedenfor 2 annenhver uke. Nye rutiner skal settes og skuldre  senkes. Denne uken ble som et lite sjokk. Pang rett på med skole, bursdager, lekser, 3 barn og en ny hverdag. Så denne helgen skal vi bare nyte alt vi kan for på Mandag så starter "A" på jobb igjen og min nye hverdag med Lili Elis starter.

Ha en fin Fredag!

 

 

 

Dramatisk natt med en happy ending. Del 2

Stakkars "A".  Bli vekket av en gravid kjæreste som ber deg ordne 1000 ting mens hun stresser for så å se henne bli kjørt til sykehuset i ambulanse hvor han ikke aner hva som skjer med mor eller barn. Hva han tenkte da har jeg ikke spurt om enda, men vi vil nok snakke om det etterhvert når vi begge er klare for å prate om den hendelsen.

1 time etter at jeg kom inn på sykehuset hadde jeg 3 1/2 cm åpning. Første spørsmålet var jo selvfølgelig: Kommer hun i dag? Det kunne de ikke svare på og det var svare de 2 neste timene også. Jeg er ikke klar for å bli mamma nå, sa jeg. Det er en million ting som jeg ikke har fikset. Ikke en gang føde baggen er pakket. Bilsete, brystpumpe, stellebord, klærne hennes hadde jeg enda ikke fått vasket å lagt på plass. I tillegg hvis hun skal komme nå så må hun jo ha mindre klær. Men etterhvert når smertene eskalerte så tenkte jeg: Dette har jeg ikke lyst til å gjennomgå en gang til innen 1mnd, da er det bedre at hun kommer nå og jeg blir ferdig med alle smertene. Etter at jeg hadde ligget der i 4 timer så sa jeg at nå må dere sjekke igjen. Oi, åpningen er på 9 1/2.  Selvfølgelig kjente jeg at smertene var vondere. "A" holdt meg rimelig oppdatert på hvor sterke riene var og hvor ofte. Plutselig så kjente jeg at kroppen ga meg en tydelig beskjed om at hvis jeg skulle ha epidural så måtte det skje nå (Samme skjedde med de to andre) Skal dere gi meg epidural som jeg ønsker MÅ dere sette den nå hvis ikke blir det for sent ga jeg klar beskjed om. Så vidt jeg husker så sa jeg et par ganger til "A" i løpet av de timene: Jeg vil ha dop, det gjør så sinnsykt vondt. Dette gjør jeg ikke igjen innen kort tid, hun har ikke noe valg. Hun må ut i dag. Er du klar for å bli pappa? "A" som alltid er rolig sa: Mia, jeg har vært klar lenge jeg.

Uheldigvis for "A" så fikk han med seg da de satte epidurale. Det er ikke akkurat et veldig hyggelig syn og jeg tror nok at det er en av de verste tingene han har sett bli gjort mot meg. Så han tok seg en liten pause og gikk ut av rommet, mens pleierne fulgte etter litt små bekymret. Er far ok? Hørte jeg en av pleierne si. Har han kommet tilbake? Å der sto "A", rett bak henne. Jeg derimot kom til himmelen da den fungerte. Kjempe happy, skravlende, spøkende Mia,mog "A" sa: Dette er slik du var før du ble gravid det. Legene og jordmødrene tror jeg ble helt sjokka over hvordan epidural fungerer på meg. Vondt gjør det fortsatt som bare rakkern, men det å bli lettet fra noe av smerten gjør meg super happy. Selv med 10 cm så måtte vi vente på Lili Elis. Dessverre så lå det en vannblære foran hode til hennes så hun ikke fikk vridd seg lengere ned og da ønsket de ikke å ta vannet men at det skulle skje av seg selv. Så frustrerende. Jeg var super klar for å få dette overstått å nærmest maste om at de måtte ta vannet. Nei, vi venter litt til var svaret hver gang i 2 timer. Der lå jeg med 7 til 8 rier i løpet av 10 minutter (normalt har man 4-5 rier i løpet av 10 minutter på innspurten). Men jeg kunne ikke gjøre noen ting fordi de ikke ville ta vannet. Heldigvis så klarte en av legene å ta vannet ved et uhell. Obs! Sa hun, og 5 personer på med hansker små stressa for de skjønte at nå ville det gå fort. Jeg husker at jeg små lo litt inni meg og tenkte at alle disse super stressa damene ser ut som en gjeng hodeløse høner og hadde de tatt vannet tidligere så ville hun vært født 2 timer tidligere. 5 små push etter og vips så var Lili Elis født. Som med de to andre så fikk jeg henne rett opp til brystet. Helt perfekt å velskapt. Etter 20 minutter så var jeg oppe på bena for jeg ville få med meg når de veide, målte og undersøkte henne. Lykkelig for at ingen lengre kunne fortelle meg at nå må du ligge stille og for at alt var bra med den lille prinssesen vår. Så etter et par timer trillet jeg stolt datteren vår opp selv fra føden til barsel på egne ben. Lykkelig over hvor bra alt hadde gått på tross av at hun ga oss en skikkelig skremsel i starten.

Happy ending på en dramatisk natt :)

Første møte med storebror

Første trilletur opp fra føden med mamma som sjåfør

 

Dramatisk natt med en happy ending. Del 1

(Fødsels historie)

Natten etter sykehusbesøket så sov jeg så utrolig dårlig. Opp og ned trappen på toalettbesøk hele tiden. Kroppen ville ikke falle til ro. Kun 2 timers søvn hadde jeg fått, så tilslutt ga jeg opp og gikk ned for å legge meg på sofaen for å se på tv. Da jeg endelig hadde fått rigget meg til, lagt meg ned med 2 chihuahuaer liggende inntil meg så kjente jeg at det skjedde noe. "A", jeg tror du må komme hit litt, hvisket jeg halvveis ropene opp trappa i frykt for å vekke Lucas. Begge soveroms dørene i andre etasje sto vidåpne. Det siste jeg ville var at Lucas skulle komme ned trappen å se hva som skjedde. "A" kom ned, og der stod jeg midt i en blod dam, som fortsatt rant. Helt satt ut, stressa og livredd for at nå var livet i magen over.  Jeg tror vi må ringe sykehuset. "A" famlet fram mobilen, å jeg ringte. Hei, jeg vet ikke hva som skjer, men jeg er gravid å det bare renner blod. Er det litt? Er det vannet som har gått? Er det lyserosa? Nei, det er knall rødt svarte jeg, og det er kjempe mye. Da er det nok lurt at du kommer til undersøkelse. Men jeg har to barn som sover å vi kan jo ikke la de to være alene hjemme, sa jeg fortvilet. Kan du ikke kjøre selv? Hæ, tenkte jeg. Kjøre selv? Jeg foss blør jo. Det hadde vært helt typisk av meg å sette meg i bilen hvis jeg hadde vært alene, men til og med jeg skjønte at det hun sa var helt vanvidd. Vi får sende en ambulanse slik at du kommer deg hit. Min første tanke var: Dusje, vaske badet, finne klær, ordne så mamma kunne komme for å ta barna slik at "A" kunne bli med. Frykten for at Lucas skulle komme ned eller Mira opp å se alt dette gjorde at jeg stresset enda mer for å få dette gjort samtidig som "A" fikk tusenvis av beskjeder om alt mulig. Tenk om en av de hadde kommet akkurat på dette tidspunktet. De ville blitt livredde for å se mammaen sin stå der full av blod, ikke minst for babyen i magen.

Etter 10 minutter kom ambulansen. Totalt kaos med to chihuahuaer som ville hilse, ambulanse personal inn på badet for å se hvor mye blod det var og en sta gravid som vil gå selv. Men de fikk meg ihvertfall frivillig inn i ambulansen, men kanyl i hånda det kunne de bare glemme. Frykten min for nåler er så stor at det å sette kanyl nedover en humpete landevei fra huset, eller i en bil som kjører i 120 km i timen gjorde at jeg nektet plent. Dagen før så ville de ta blodprøve av meg på sykehuset, da var det også plent nei.

Som alltid skravlet jeg som en foss. Mest sannsynlig fordi jeg var livredd for hva som kunne være galt. Alt mellom himmel og jord ramlet ut av munnen min. Du er ihvertfall helt med humret ambulanse damen der hun satt ved sidna meg. De trillet meg inn på føden kl 02.45. Nok en gang ble jeg koblet til en haug av maskiner. De fikk overtalt meg til å sette kanylen i hånda og mitt første spørsmål var jo selvfølgelig: Kan jeg snart reise meg opp å gå på do? Nei, du må ligge her. Jeg tror jeg spurte dette spørsmålet 50 ganger minst i løpet av 4 timer. Men jeg følte meg så fast bundet. Alle skulle bestemme over meg å min kropp. I løpet av kort tid så kunne telle 7 personer i samme rom som meg samtidig som foretok seg forskjellige ting og diskuterte om meg. Noe jeg absolutt ikke liker. Stroppa til sengen, ultralyd undersøkelser, CTG, måling av blodtrykk, undersøkelser av underlivet. Herregud jeg holdt på bli gal. Det eneste jeg ville var å få gå på do, kanskje tusle litt bortover gangen. Selv om jeg hadde rier som gjorde sinsykt vondt, hva kunne være så farlig med det? Ikke tenkte jeg på at jeg nettopp hadde mistet masse blod eller at det var lurt å ligge i ro til de fant ut av årsaken til blødningene. Sta som et esel, det må jeg innrømme at jeg er.

Fortsettelse følger...

Ingen anelse om at jeg 6 timer vil ligge i ambulanse etter sykehusbesøket

(Siste bilde av meg som gravid. Kjempe sliten. Uten anelse om at 12 timer senere har jeg blitt 3 barns mor)

De siste dagene før Lili ble født så merket jeg at noe ikke stemte. Hun var så stille i magen, men jeg tenkte: Jaja hun bruker vel all energien sin på å vokse seg stor og sterk i magen. Så jeg satte i gang med å male trappe oppgangen, trappa og gangen. Typisk meg. Høygravid, og starter på slike prosjekter. Iblant så lurer jeg på hva jeg tenker på. Trappa er litt halvveis med annen hvert malt trinn og halvveis malt opp. Fint blir det, men når jeg får fullført er en helt annen sak.

Tankene på hvorfor hun var rolig i magen gikk over til bekymring der jeg stod å malte, så jeg slo på tråden til mamma. Svaret hennes var tydelig: Føler du at det er annerledes i magen så drar du opp på sykehuset med en gang. Det er bedre å dra en gang for mye enn en gang for lite. "A" kom hjem og tok over barna og jeg fikk kjørt opp til sykehuset hvor mamma møtte meg. De foretok massevis av undersøkelser. CTG og ultralyd, alt så helt normalt ut. Lili hadde det fint i magen, normale hjerteslag, nok blod gjennomstrømning fra navlestreng på tross av at hun sparket mindre enn vanlig. Så etter 3 timer på føden ble jeg sendt hjem. Dagen etter så skulle jeg uansett på den faste ukentlige kontrollen, så da fikk de undersøkt meg enda mer. Ganske sliten etter en lang dag med barna, trappemaling og undersøkelser så kjørte jeg hjem. Fikk Lucas i seng og sang de samme natta sangene jeg har gjort snart i 13 år. Jeg dumpet ned i senga vår totalt utslitt. Godt var det å endelig være hjemme. Fortsatt så hadde jeg hundrevis av urolige tanker i hode, men søvnene tok meg tilslutt, uvitende om at jeg 6 timer senere ville ligge i ambulanse på vei til Bærum sykehus ...

( Skal bli gøy å se når dette prosjektet blir gjennomført, med en liten nyfødt i huset så ønsker jeg ikke malingslukt enda)

 

Uventet? Ja. Foreberedt? Nei. Ekstremt lykkelig og forelsket? JA, definetivt!

Uventet? Ja. Foreberedt? Nei. Ekstremt lykkelig? JA, definetivt! 17/8- 2017, kl.11.14 ble vi stolte foreldre til Lili Elis. Helt perfekt og velskapt med sine 2130g. 28 cm fra setet og opp. Hun meldte sin ankomst 3 uker for tidlig og er født prematur. Selvom hun kom for tidlig, så har hun vært en drømme baby fra hun kom til denne verden. Hun spiste fra første gangen hun ble lagt til brystet. Sovet godt og gråter kun når hun vil ha mat. Hun har gjort alt annet en å gi oss bekymringer til nå. Jeg vil nok være litt stille på bloggen en liten stund til, og bare nyte den hærlige lille prinsessen vår. Både "A" og jeg er stormede forelsket å nyter hvert eneste sekund. Hun er bare så perfekt og velskapt som det går an å bli, og vi er så heldige som har fått akkurat henne inn i våres liv.

Ha en fin fredag ;)

Stolt storebror, selvom det helst skulle ha vært en lillebror

Storebror går fortsatt å drømmer om en lillebror. Med snart 3 søstre så skjønner jeg at han føler seg litt ensom i søskenflokken sin. Men han er fortsatt veldig opptatt av at lillesøster skal være skikkelig jentete. Som han så fint sa i går: Hun skal bli en liten prinsesse, og jeg skal hjelpe henne med å kle seg ut i mange prinsesse kjoler. Her skal det ikke bli noen gutte jente men hun skal ha på seg masse rosa!

I går hjalp han meg med å re opp sengen på soverommet vårt. Stille sprinkelsengen på det høyeste hakket og da vi skulle sette på sengekanten så skjønte han at dette var det lenge siden mamma hadde gjort, for hun bare knotet. Jeg fikser det jeg, sa han. Overlat dette til meg :P. Etter at senga var på plass og vi hadde red opp, gikk han inn på sitt eget rom å fant fram en bamse som var myk nok. Han klemte på flere for å sjekke hvilken som var best. Hun må jo ha den mykeste mamma. Det er helt fantastisk å se hvor mye han allerede bryr seg. Han gleder seg å spør meg hver dag om hvor lenge det er til hun kommer. Han elsker å bli inkludert i forberedelsene.  Han styrer å ordner med klærene. Finner frem det han syns er søtest og i går så fikk han velge ut hva hun skulle ha på seg når hun skal hjem fra sykehuset. Han hadde klare meninger om at det måtte matche, og at det fineste var hvis hun hadde på seg kjole. Men i tilfelle det ble kaldt så var det viktig at vi pakket ned noe varmere til henne. Han ga meg en lang liste på hva jeg ikke måtte glemme å pakke. Ekstremt viktig var det at jeg husket smokk. For tenk hvis hun gråt masse, da var det viktig at hun kunne få trøste seg med smokken sin. Vi ble begge enige om at hvis jeg glemte noe som var viktig, så kunne han ta det med når han kom på besøk. Av en eller annen grunn så tror jeg sønnen min syns jeg er litt surrete. Ettersom at gutten på 8 år ramser opp hva jeg må huske å ta med. Uansett så er jeg ekstremt takknemelig for at han allerede nå ønsker det beste for sin nye lillesøster... Selvom han fortsatt mener at det kan komme en lillebror... Den drømmen er ganske stor, men desverre så har det skipet seilt :P

Forsmak på "L" sitt nye rom! Blir det ikke fint?

For en produktiv helg, ikke minst uke! Det er lenge siden jeg har rukket å gjøre så mye og så mye gøy. Massevis av kreative prosjekter, oppussing og hagearbeid. Det er hærlig å se ting bevege seg fremover. Pluss kjenne seg deilig sliten når man har holdt på i mange timer.  Lucas sitt rom har definetivt gjort fremskritt de siste dagene. Så mye at jeg nå i kveld fikk hengt opp noen av DIY prosjektene som jeg/ vi har gjort i helgen. På fredag så fikk jeg lagd knagger. Lørdag morgen så lagde vi skillt... Eller mest meg da, Lucas valgte ut hvordan pilene skulle være malt, å startet på sitt eget lille prosjekt. Men disse prosjektene får jeg ta i et annet innlegg.  2 strøk er malt på panelet. Det Siste strøket mens jeg ventet på at alle skulle stå opp i dag:) Sparkelet fikk jeg pusset ned i dag. En liten sparkel runde til i morgen å så er det klart for maling av de siste veggene på tirsdag tenker jeg. Da er alt klart for at "A" kan ta over de arbeidsoppgavene som han skal gjøre. Da starter mitt neste prosjekt. Gjøre klart Lucas gamle rom til at en liten jente kan flytte inn.

Men det får vente en uke til. Akkurat nå så er jeg superfornøyd med progresjonen. Elsker tema som vi har valgt for Lucas sitt rom. Jeg ble veldig fornøyd med de nye knaggene og skilltet som har kommet opp. Noen små detaljer som gir et lite hint av hvordan resten av rommet blir. Jeg har en klar visjon i hode mitt om hvordan jeg ønsker meg at det skal se ut., så jeg er spent på om sluttresutatet blir slik jeg ønsker. Men det viktigste av alt er at Lucas blir fornøyd og stolt over rommet.

Nå skal jeg legge meg ned på sofaen, se på en serie å virkelig fryde meg over at vi har kommet så langt denne uken:)

Det bugner av høst inspirasjon

Høsten er definetivt min favoritt tid. Den friske luften på morgenkvisten. Kjenne at man våkner litt ekstra når man går ut av døra.  Innhøstning av de siste bærene og blommstene fra hagen. Trærene i skogen som bugner i de vakkreste fargene og løvet som knaser under føttene når man går bortover. Det er virkelig en hærlig årstid.

I butikkene så bugner det av høstfarger, og for meg så bugner det av inspirasjon til nye prosjekter. Jeg blir bare full av ideer når jeg går i nips butikker på hva jeg kan lage med barna. Ambisjonsnivået er nok ganske høyt, men ide banken min blir defintetivt fyllt opp. Hvis det ikke er et prosjekt som jeg får gjort i år, så kommer det jo alltids en ny høst til neste år. Selvfølgelig skal gresskare skjære ut når halloween kommer. I fjor fikk alle ett hver. Det skal definetivt gjentas igjen i år, for vi lo å koste oss alle sammen da vi lagde hvert vårt.

Høsten er virkelig en flott tid. Som jeg gleder meg til den setter seg inn for fullt. Til vi kan nyte de flotte fargene for fullt ute. Tenne i peisen på kalde høstkvelder å drikke en stor kopp kakao mens strikke pinnene farer i vei med et ull prosjekt som kan brukes til vinteren. For er det en hobby som virkelig blomster enda mer om høsten. Så er det strikking til både store og små. Nye ullsokker før vinteren til barnføtter som har strukket seg over sommeren og en haug av julegaver som må begynnes på.

Jeg er definetivt klar for at sommeren tar farvel og høstens mørke setter inn :)

Go søndag!

 

Skal barna ha nytt rom så får de fikse det selv

Skal barna ha nytt rom så får de fikse det selv. Ihvertfall bli med på deler av jobben. Mira måtte være med å sparkle rommet sitt. Hun har vært med å male, så her gjøres det ingen forskjell på de 2 store. Lucas syns det er super gøy å få bli med. Vi har diskusjoner om fargene han liker å kunne tenke seg. I går ville han ha rosa, gult, gråt, grønnt og turkist. "A" kom med forslaget at vi kunne male alle veggene i hver sin farge. Til mors store skrekk å gru. Selvfølgelig syns 8 åringen at det var en super ide. Men etter en natt med søvn, så ønsket han seg grått og hvit. Som mor virkelig satte pris på.  Perfekt tenkte jeg, vi har et fullt spann stående med grå maling tilovers å vi kan starter med en gang. Jeg må si jeg er super stolt av han.  Lucas malte nede på veggen siden jeg har vondt for å bøye meg, mens jeg malte oppe. Så vi var et perfekt team. Ikke noe klaging bare masse skravling om alt mellom himmel og jord. Super posetiv med en haug av ideer til det nye rommet.

Samme skjedde i dag morges da jeg holdt på med et DIY prosjekt til rommet hans,.Han  kom på en haug av ideer om hvordan vi kunne inkorperer stilen på det jeg lagde i flere detaljer på rommet hans. Som alltid var det mange ideer jeg selv ikke har tenkt på. Det er helt fantastisk hvordan barn tenker kreativt på en annen måte en oss voksene. En del av ideene til Lucas skal definetivt gjennomføres, ihvertfall de som er realistiske og innenfor hva jeg kan få til. Mange av ideene han kom med kan vi gjøre sammen vi to. Bare ikke alle på en gang som jeg måtte jeg forklare, men over litt tid så skal vi nok få realisert en del av dem. Det var han helt inneforstått med, og som alltid så gleder han seg over de neste prosjektene vi skal gjøre sammen. Vi to har allerede en liten DIY plan på formiddagen i morgen som vi skal gjøre. Så det blir stas :)

Kos dere masse når Lørdags kvelden setter inn!

I dag fikk "L" og jeg lagt gipsplater ferdig + sparklet!

Det er ingen sak når man har en fantastisk god medhjelper! I dag så fikk Lucas og jeg endelig ferdig gipsplatene på det nye rommet hans. Så delig (men slitsomt) å få gjort  Det har lenge hengt over meg at Lucas sitt nye rom har drøyd alt for lenge. Vi har hatt alle materialene liggende så det var ingen unnskyldning å si at vi ikke har det vi trenger. Rommet hans har fått både panel og slette vegger. Hvorfor skal jeg vise ved en senere annledning.

Da vi flyttet inn så var over halvparten av kjelleren kjellerstue og resten boder. Kjellerstuen var dekket av gammelt furupanel, det mest gyselige linoliumsgulvet, og en uffatelig stor parafinpeis på over 1x1 m. Men det som engang var kjellerstue har nå blitt til to nye soverom. Sakte med sikkert så går det fremover. Men for at vi i det hele tatt skulle komme oss videre i kjelleren, så måtte parafinpeisen ut. Pipehull måtte mures igjen. Et prosjekt som verken "A" eller jeg ville gjøre selv, siden vi har 0 erfaring på dette område. 

Hele kjellerstuen er nå totalt forandret. Med de nye lettveggene "A" har byggd så er det helt uffatelig å se på de gammle bildene av hvordan det en gang var. Vi er langt fra ferdig. Men det å få lagt ferdig gipsplater på Lucas rom, sparklet slik at det innen helgen er klart for første malingstrøk er en milepæle for min del. Når vi kommer oss videre et sted i huset så åpnes det med en gang en ny dør for å komme videre et annet sted. Det at Lucas viser så stort engasjement for det nye rommet han får gjør meg bare enda mer inspirert til å fortsette. Skulle gjerne ha skrevet at nå er det bånn gass med oppussingen de neste ukene, men der må jeg nok heller sette litt bremser på å gjøre det i tempoet jeg orker. Men med en så god medhjelper som Lucas. "A" som skal legge nytt gulv på "L" sitt rom neste helg, så vil vi nok bli ferdige med rommet hans i kjelleren innen en ukes tid, hvis alt går etter planen:) Som jeg gleder meg!

Ha en fin fin fredagskveld

 

 

Jeg sliter med å se andre høygravide på sykehuset- 17% mindre vekst

Det er utrolig sårt å se andre høygravide på føden. 1 gang i uken så ser jeg andre som er høygravide. Der sitter de med sine store mager mens jeg har kun en liten fotball midt på magen. Hvis jeg hører noen klage på at magen er så stor å i veien så ville jeg nok eksplodert. Man kan ikke engang se at jeg er gravid bakfra. Hode målet hennes er lite, kroppen er ikke stor nok. Men  medtanken på hvor små de to andre var da de ble født ( (over gjennomsnittet) så kan jeg ikke se for meg hvor liten hun vil være når hun kommer ut. Skal jeg kjøpe klær helt ned i str. 46? Det virker helt uvirkelig, da jeg ikke kan forstå hvordan hun er 1 mnd fra termin i morgen, 1 uke fra å ikke bli regnet som prematur. De to andre vokste ut av str 56 på 3-4 dager. Hode blir bare helt totalt kaos siden jeg ikke vet.

Da legen undersøkte med UL i dag så virket han i tvil om de skulle forløse tidligere. Det hjalp overhode ikke alle tankene mine. Jeg er nesten litt lettet over at de kun måler henne hver 2 uke, og trivselstegn hver eneste uke. Men samtidig så blir jeg ganske urolig når han i dag tviler. For på fredag om en uke (8 august) så regnes hun ikke som prematur. Da er sjansen for at de forløser tidligere enda større. Min drøm er jo at hun skal bo i sitt lille trygge hus en uke over termin slik at hun har muligheten til å vokse seg enda litt større. Men begge de to andre har kommet en uke før termin, så sjansen er stor for at hun også vil gjøre det. Det hjelper heller ikke akkurat tankene når jeg får sammentrekkninger fra bilen på vei inn til føden. Når jeg tar CTG så får jeg 2 sammentrekkninger i løpet av 25 minutter. Kjenner jeg blir litt små stresset bare ved tanken på at hun kan komme før.

Jeg er overhode ikke lei av å være gravid med Lili. Svangerskapet med Mira var kjempe enkelt. 6 timer før hun ble født så satt jeg på sykkelen hjem med 4 bæreposer fra butikken. Med Lucas så var alt mye tyngerer tyngere. Han ble så stor i magen at jeg ikke kunne bruke BH den siste månden av svangerskapet og jeg fikk bekkenløsning. Denne gangen så har jeg vært plaget av mye kvalme og oppkast i hele svangerskapet, men formen min har vært generellt veldig fin. Selvfølgelig mer sliten til tider. Når hun treffer en nerve å jeg ikke kan gå, så gjør det selvfølgelig vondt. Men jeg er enda ikke lei. Kanskje det er fordi jeg har gjort det 2 ganger før å vet hva som venter. dette er kanskje den siste gang jeg noensinne vil oppleve det å være gravid. Bekymringene har nok vært større å er i dette svangerskapet, men gleden over å ha Lili Elis boende i min mage er så absolutt verdt det.

 

Ha en fin dag i solskinnet ;)

Helgetur til Kiel alene med Mira

Vi kom hjem forrige torsdag kveld fra Sørlandet for så å sette farten videre til Kiel morgenen etter. I tillegg så har jo jeg fast oppfølging hver torsdag på sykehuset og de nektet å vente til Mandag for de vil ikke at jeg skal gå for lenge mellom hver gang de sjekker meg. Så det var noen hektiske 14 timer, med ompakking, avlevering av Lucas, kontroll på sykehuset  før vi satte kursen avgårde til Kiel fergen. men det var så vært det. Mira har gledet seg kjempe masse, og det var deilig å kunne vie litt ekstra tid bare til henne med oppmerksomhet fra både "A" og meg. Jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs over å dra avgårde på en ferge så langt borte fra sykehuset da jeg har utrolig masse sammentrekkninger. Det er ikke akkurat drømmen å føde på en fergetur. Men Lili er flink å har enda litt plass igjen.

Desverre så hadde vi litt uflaks å endte rett ved sidna noen skikkelig party ungdom så verken "A" eller Mira fikk sove den første natten. Jeg derimot hadde bare sovet 5 timer natten før så jeg sov som en stein. Men på vei hjem igjen da det dundret musikk ut av lugaren med åpen dør og tomme bokser seilte ut av lugaren så tok tålmodigheten min slutt kl 01.00. Kjempe sliten etter en lang dag med shopping og masse gåing vraltet jeg meg ned til informasjonene. Når jeg gikk ut av vår lugar så stod de å krangla, og en utropte: Skal du sladre nå. Ja tenkte jeg, nå har jeg allerede spurt pent to ganger så et sted så må  man bare sette en grense. Heldigvis så fikk 2 av vekterne satt slutt på festen å ba meg ringe igjen hvis de startet opp igjen. men søvn fikk ingen av oss før kl. 02.00. Men en super hyggelig tur med lite søvn. Mye kos og fantastiske samtaler med vår ekstremt reflekterte tennåring, det fikk vi. Det blir nok lenge til neste gang "A" og jeg har muligheten til å gjøre noe sammen alene med henne, så denne turen nøt jeg virkelig. Det tror jeg hun også gjorde, for de siste dagene så har hun vært et super stort glis, blid hele tiden og gleder seg masse til å starte på ungdomskolen om 1 1/12 uke :)

Vokse bukse for små sjarmtroll- Strikke oppskrift Mia style

I løpet av det første året vokser de små sjarmtrollene i en utrolig fart. Egentlig er det helt fantastisk å tenke på hvor fort de utvikler seg. Fra små individer som trenger hjelp konstant til små sjarmtroll som reflekterer å tester ut hele omverden rundt dem. Det første året er en av de største vokse periodene for et barn. Hver måned så må de ha nye klær. Strikking er super gøy syntes jeg, men skal man strikke 8 ullbukser som skal brukes til den lille igjennom det første året så er dette både tidskrevende og man blir utrolig lei av å strikke det samme om og om igjen. Så derfor har jeg lagde jeg vokse bukse. Som jeg vet vi kommer til å få masse glede av. Å ja, i den første tiden så kommer den til å rekke den lille langt oppå brystet. Men tenk så deilig og tryggt. Varme hele veien, fra topp til tå. Plass til bleierompe når barnet når rundt 1 år. Nå vet jeg at vi får en som er liten som er små av vekst, så denne oppskriften er tilpasset den lille i magen. Alle barn er forskjelllige så det er ingen garanti for at denne buksen passer når barnet er 1 år. Men dette kan man fint justerer når man strikker, og jeg har lagt inn i oppskriften hvor man kan strikke inn noen ekstra cm hvis ønskelig. Ribbekantene i toppen og på bena kan brettes ned/ opp, slik at barnet kan vokse seg inn i ullbuksen.  Det er lagt inn snørring i livet slik at buksene ikke faller ned den føste tiden for mor, far og den lille. Lykke til med vokse bukser ;)

Oppskrift- Vokse bukese:

Garnmengde: ca 80-100g

Strømpe pinne: 2 1/2

Størrelse: 0-12 mnd

Pinne: 2 1/2 settpinner og rundpinner

Legg opp 124 m på rundpinne 2 1/2. strikk Vrangbord *2r og 2vr* og gjenta til du har strikket 3 cm. Nå skal det strikkes inn hullrad for snørring. Start i begynnelsen av pinne med *2 rette, strikk sammen 2 masker, 1 kast over pinnen, 1vrang.* Gjenta dette ut hele pinnen. Strikk så *2 rett, 1 vrang (over kaste masken), og så en vr maske*. Gjenta ut pinnen/ hele runden. Da har du fått laget hulradd til knytte båndet. Strikk så videre 3 cm. Gå over til glattstrikk å øk med 20 masker jevnt fordelt utover pinnen. Totalt antall masker 144 etter øking.  Strikk 5 cm. Nå starter økningen for små bleieromper;)

Vokseplass til den lille stumpen:

Del maskene i 2 på pinnen å sett merke tråd ((72m på hver side) . Dette er delingen på fforan og bakt på buksen. ( Her kan du legge inn 2 cm først hvis du ønsker mer vokseplass) Start ved merketråden fra høyre side. Strikk 8m, snu strikketøyet, å strikk tilbake 16m, snu strikketøyet og strikk 24m. ( Husk å strikk glatt strikk når du snur strikketøyet for å strikke tilbake. Fortsett slik å øk  med 8 masker til du kommer til 80m i antall masker. Strikk 5cm. Nå kommer delingen i skrittet og for ben. ( Før du starter på kilen så kan det legges inn ekstra cm)

Øking til kilen:

Del antall masker foran og bak i 2. Sett en merketråd. Annenhver runde skal det økes 2 masker på hver sin side av merketrådene. ( Totalt pr. omgang man øker 4 masker). Gjenta dette 8 ganger ( Totalt 16 pinner). Når du er ferdig med å øke til kilen. Deles arbeidet i 2 på midten foran og bak til ben.

Plass til voksende små ben:

Når arbeidet er delt i 2 til ben, strikkes disse separat. Gå over til settpinner  2 1/2. La de andre maskene stå igjen på rundpinnen eller tre en snor igjennom alle maskene hvis du syntes det er enklere å strikke uten en ekstra rundpinne i strikketøyet. Her skal det ikke felles. Begge bena skal strikkes med samme maskeantall til vrangbord ved vristen (strikk inn ekstra cm før vrangbord hvis du ønsker lengre ben på buksen). Etter 14 cm, fell jevnt over benet til du har 60 masker. Strikk vrangbord: *2 r, 2 vr, 2r, 2 vr* over alle maskene i 5 cm. Fell av. Gjenta det samme på det andre benet. ( tenger det noe videre forklaring?)

På tide med de siste detaljene:

Gratulerer med å ha strikket feridig vokse buksene! Nå kommer kosen, de små detaljene :)

Fest alle tråder, sy sammen skrittet. Tre et silke bånd eller et valgfritt bånd igjennom hullraden på toppen av buksa.Husk at det det må kunne snørres, være fleksibelt slik at kanten kan brettes både opp og ned ettersom barnet vokser. Samtidig behagelig for den lille i sin vokse periode.

Lykke til  med vokse buksene :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg blir lykkelig av å føle meg sexy i joggebukser!

I går så satt jeg i bilen helt alene å tenkte. Akkurat nå så føler jeg meg lykkelig, Hvorfor kunne jeg ikke helt svare på selv. Men det å komme hjem etter kun en ukes ferie var godt. Det å sitte helt alene i bilen var deilig. Siden jeg ikke kunne helt sette fingeren på hvorfor så begynnte jeg å tenke på alt som er bra i livet. For det har vært en periode nå som har vært tøff med den ene utfordringen etter den andre som jeg ikke kan skryte av at jeg har taklet på den beste måten. Men heller begravd meg litt ned i. Til tider så har iikke det vært så lett for "A". Vi påvirker hverandre, så hvis den ene er nede så blir den andre nede samtidig. Jeg fortalte "A" i går at jeg var lykkelig, rett og slett kjempe happy. Han bemerket at det har han ikke hørt meg si på lenge. Når jeg tenker meg om så kan jeg faktisk ikke huske sist jeg hadde denne føelsen, men jeg vet det er lenge siden. Så vi får håpe at det smitter over i hele familien. For jeg har stor tro på påvirkningskraften vi har på de som er rundt oss. Det å leve med en person over lengere tid som ikke klarer å tenke posetivt er overhode ikke lett. Når man kommer til det punkte så blir alt som skjer rundt til noe negativt. For meg har det vært vanskelig å gjøre vanlige daglige oppgaver fordi det har vært så mye annet som må fikses samtidig. Men nå etter en ukes ferie så har jeg lyst til å starte på absolutt alt. Alt som står på "to do" listen i hode mitt. Men jeg vet med meg selv at hvis jeg gaper over for mye så detter jeg utenfor stupet. Jeg kan høre både mamma og "A" sin stemme inne i hode si: Mia, nå må du bremse ned litt. Ikke ta alt på en gang, men en ting av gangen. Som de begge har sagt til meg hundrevis av ganger før. Men det å ha lysten til å gjøre ting, fikse, ordne, styre er helt fantastisk.

Bare det at "A" kjøpte nye joggebokser til meg og genser til å ha med på sykehuset gjør at jeg føler meg toppers. Selvfølgelig kunne jeg ikke dy meg og flyttet rett inn i de nye klærene. Et par joggebukser som ikke klemte på magen, som satt skikkelig bra over rompa å ikke så slafsete ut. Det å ta en lang varm dusj for så å ta på seg de nye joggebuksene gjorde noe med meg. Jeg følte meg ti hakk bedre i de nye joggebuksene. Høygravid i 8 mnd å det jeg blir lykkelig av er å føle meg sexy i joggebukser. En smal liten sak, men utrolig hvor mye bare det hadde å si for selvføelsen min. "A" bare hummret litt å sa: Kanskje du burde begynne å kjøpe deg litt nye klær oftere. Ikke alltid bare til barna? Men jeg har holdt fast på at når Lili er født så skal jeg 1 mnd senere dra å få kjøpt meg noe nytt. Akkurat nå så ser jeg ikke helt poenget da det uansett ikke vil passe om en liten stund.

Så nå sitter jeg her å monterer noen av de utallige strikkeprosjektene mine til Lili, med en stor kopp te ( Som var en av de tingene jeg hadde på listen min). Jeg har plukket blomster fra hagen, å akkurat nå føler jeg meg super sexy i de nye blå joggebuksene mine. Super klar og gira for å starte på alt som må gjøres i huset. Gleder meg til å vaske badet og kjøkkenskap som jeg vanligvis hater å gjøre. Men det spiller ingen trille at det er noe jeg ikke liker. For nå er jeg lykkelig over alt her i livet!

(Blir nesten litt redd for at hormonene tuller med meg :P Men samme det, lykkeføelse er helt fantastisk)

Ha en flott Mandag!

En liten Sørlands escape midt oppi Farmen innspilling

Den siste tiden så har jeg ikke skrevet så mye på bloggen. Rett og slett fordi vi har hatt 10 dager med ferie, og det har vært helt fantastisk. Endelig litt ferie hvor vi 4 har vært samlet og det er ekstremt lenge siden vi har hatt noen dager hvor vi alle har reist bort sammen. I tillegg så har Lucas fått noen dager med Moa ( mamman min) alene på Sørlandet, hvor de to har fått kost seg masse. Etter et par dager så dro resten av oss ned for å møte dem på Narestø. Et utrolig fantastisk lite sted med mange sjarmerende gamle hus. Når du går mellom husene, på de små stiene så er det som å komme inn i en annen tidsepoke. For meg så brakte det frem mange hyggelige barndomsminner. Pappa mimmret om da han var barn å lekte gjemsel mellom husene. Som barna fortsatt gjør i dag. Det mest spennende om sommer var basaren. Det å gå bort til oppslagstavla, sjekke om man hadde vunnet var stor stas. Det beste var å fiske makrell på kvelden med pappa fra båten. Steke fangsten i stekepanna bare med smør når vi kom hjem. Det var perfekt kveldsmat og det var ingenting som kunne måle seg med dette. Vi hadde ikke båt denne gangen så Mira og Lucas fikk desverre ikke fisket fra båt, men de fikk sett settet til Farmen. Markede som holdes filmes inn på brygga i Narestø 30 sec fra huset vi bodde. Det travet statister i kostymer ned i gata til brygga, som gjorde at man virkelig følte man kom litt tilbake i tid.  Brygga var staselig pynta opp, med blomster og flere boder. Vi fikk lov til å ta bilder, men desverre så kan de ikke legges ut på sosiale medier før Farmen er på lufta. Vi fikk ihvertfall en liten smakebit på hvordan settet ser ut, og det var en kul opplevelse. Det er nok ikke alle som syntes det er like stas med innspillingen. Lokal befolkningen har måttet flytte båtene sine, bilene måtte flyttes. Sandvika ( hvor deltagerne bor) er sperret av under innspillingsperioden. Det blir automatisk mer liv og røre når det skal være innspilling 1 gang i uka på et lite tettsted. Men de som bor der fast har gjort en flott innsats og tilpasset seg godt. For Narestø sin lokalbefolkning så håper jeg virkelig at firma som spiller inn Farnen gir noe tilbake for innsatsen de har gjort, og til samfunnet deres som en takk for innsatsen og tilpassningene de gjør i denne perioden.

Mer updates fra ferien kommer nok i løpet av uka ;) Vi kom hjem for noen få timer siden etter en helg med mye farting. Selvom det er deilig å komme seg litt bort. Så ligger det mye sannhet i utrykket: Borte bra, men hjemme best!

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
hits