Nytt liv i gamle kommoder- min lille "IKEA hack"

 I går kveld så slo det meg at Lili har jo ikke noe sted å ha klærene sine. Nå som det nærmer seg så er det jo virkelig på tide å få dette på plass, Klærene skal vaskes, brettes og strykes. Da er det kjekt å ha et sted å putte dem (det hadde jeg ikke tenkt på). Med litt kreativ tankegang, smålig angst for å ikke ha dette på plass, kom jeg på at vi har 2 IKEA kommoder stående som aldri blir brukt. Rett og slett fordi de har stått bortgjemt innerst inne i skapet mitt.



Siden vi kontinuerlig pusser opp så har vi masse maling stående. Vi hadde til å med håndtak fra Biltema liggende som vi enda ikke hadde fått brukt. Perfekt, tenkte jeg. Vi har jo alt som trengs. Et flott lite søndags prosjekt og redebyggeren i meg vil få litt mer indre ro. Resultatet etter 4 timers jobb (med tørketid) var definetivt verdt jobben. Må jo selv innrømme at jeg ble veldig fornøyd med resultatet i å med at jeg kun har brukt det vi hadde liggende. Det er ekstremt godt å kunne kryssa av enda en ting på listen som må være på plass til hun lille melder sin annkomst. Så nå er det bare å kose seg resten av søndagen. Legge bena høyt i sola og glede seg til middag med "A" i kveld!

Ha en fin søndag i det fatastiske sommerværet!



 

 

Dagens besøk på sykehuset- Eplejuice "on the rocks"!



 

Jordmødre med litt humor er alltid morsomt. Hun vi møtte i dag må gjerne ta imot Lili:) På de siste sykehus kontrollene så har vi møtt forskjellige leger hver gang, men den samme jordmoren har vært der. I begynnelsen så skjønnte jeg ikke humoren hennes i det hele tatt. Men hun har tatt ekstremt godt vare på oss de siste gangene, og litt tørr humor må man jo le litt av iblant. Når man sitter der i 40 minutter å tar CT så blir det rimelig kjedelig alene på undersøkelses rom nr.4. Så når jordmor da kommer inn med eplejuice med isbiter sier: Vil den gravide ha litt eplejuice "on the rocks", ja da blir det morsomt. Samtidig så blir jeg takknemelig for at hun prøver å få tiden min til å gå litt fortere., få meg til å le da jeg allerede er litt urolig hver gang om hvordan undersøkelsen vil gå.


 

Lili ble ikke målt i dag, men de sjekket alle trivselstegnene hennes. Hun svelger forstervann, totter, hikker og har godt med blodtilførsel fra morkaken. Med andre ord, hun trives. Nok en gang så var hun vilter i magen under undersøkelse. Kald ultralydveske, sonder som presser. Vi to er totalt enige om at det overhode ikke er behagelig, men det er alltids hyggelig å se henne på UL skjermen. Det å vite at hun trives og har det bra, betrygger ekstremt mye og jeg håper på at de urolige tankene  mine kan ligge. Ihvertfall til i morgen. Nå trenger jeg virkelig en god nattesøvn uten 4 do besøk, urolige tanker, gutt som ikke får sove, en liten jente i magen som nekter å sove på natten (allerede) og digger kick boksing kamper på natta med mammas blære.



 



 

Hva skal vi gjøre med trappa?Før var det en stige opp!

Som alltid så er jeg treg i avtrekkeren. "A" er ikke!  Men når det kommer til trappa så har vi rett å slett ikke kunnet bestemme oss. Først ble vi enige om å matche fargen på trinnene som vi har på gulvene, da alt er gjennomgående av gulv i hele huset. Men prosessen vi var igjennom på tømmerveggen tok ekstremt lang tid. Med eiketrinn i trappa så er det vanskelig å få riktig farge da treverkket på stegene er gyldent i farge. Det å ha gjennomgående gulv i hele huset har alltid vært en drøm for min del. 



 

Da vi startet renoveringsprosjekt visste vi at vi måtte ha nye gulv i hele huset. Så hvorfor ikke passe på at alt er gjennomgående. De fleste er ikke så heldige at de har muligheten til å bestemme akkurat dette når de kjøper hus. Det er faktisk en av de tingene jeg legger merke til når vi er på besøk hos andre. Er gulvene like? Flisene på badet, matcher de? Ja jeg vet jeg er forfengelig når det gjelder akkurat dette.

Det som er morsomt er at vi kanskje har kommet frem til en løsning som vi aldri kunne ha sett for oss. Et fargevalg som både er lekent og sprekt med "A" sin favoritt farge turkis. Så dette blir spennende. Vi er begge enige om at det kan gi en ekstremt kul effekt opp til 2 etc. Gi trappa et eget lite særpreg som vil overraske alle som kommer på besøk. Men dette krever at jeg blander fargene riktig for å få resultatet som vi ønsker. Så dette er ikke noe vi kan gjøre i en fargehandel, men må gjøres på stedet når jeg maler for å få riktig nyanse etter hva vi ønsker. Nå er jeg så spent at jeg nesten sprekker, for gjør jeg dette feil så blir det mange timer med maling og nedpussing av trappa.

Wish me good luck!

 

Nå er jeg spent på morgendagen!



 

Jeg er skikkelig spent på morgendagen! Enda en ny dag med kontroll på sykehuset. Men i går begynnte "A" og jeg å stusse litt på hva de sa ved forrige kontroll. Sa de 32+6 dager vi var på vei? Hmmmm.....For i dag så er det 32+4. Hvis sykehuset har regnet feil, så forandre jo det hele situasjonen. Da er kanskje ikke Lili så liten som de tror. Da kan vi jo senke skuldrene litt. Samtidig så ga de meg termin 1 uke senere i de to andre svangerskapene i forhold til når jeg mente. Lucas kom 16 Juli, samme dato som jeg sa han ville komme. Med Mira så sa jeg 23 September, og vet dere hva? Hun ble født 00.23, 24 September. Så beregningene mine har vært ganske spot on. Med Lili så er jeg fast bestemt på at hun vil komme 12 September, så vi holder oss fast bestemt på denne datoen. Ut ifra de to andre så blir det gøy å se om jeg har rett denne gangen også:) Desverre så har ikke vekten min økt denne uken, men jeg kan se at magen har blitt større, men jeg tynnere. Så hun tar nok alt hun trenger av næring, men jeg håper på at det blir litt igjen av meg når Lili har kommet til verden.

Det første stedet jeg alltid legger merke til på kroppen når jeg mister vekt er håndleddene mine. De blir mer knokete. Som  Lucas sa: Mamma, vi har nesten like store håndledd ( Mine er fortsatt større, men han har en greie for tiden at han alltid skal være størst :P )  Andre som ikke ser meg så ofte, ser det på rompe og lår. Men det er vanskelig å se det selv, da jeg bor i denne kroppen. "A" ser meg hver dag, så for han er det heller ikke så lett å se forandringen som skjer.Spørr jeg "A" om magen min blir større, så sier han: Jeg kan ikke se det, jeg ser deg hver dag. For 1 måned siden fleipet han med meg og sa at jeg ikke kunne bli større. Min respons: Bare vent du kjære, til du må dytte meg opp trappen og rulle meg opp i sengen. Det er tydligvis ikke noe som skjer med det første akkurat nå, men jeg krysser fingerene for at det vil skje :P

 

FEED ME! Alt skal være så utrolig sukkersøtt! DIY



 

Nå har jeg sondet markede i mange måneder, men alt skal være så sukkersøtt hele tiden. Det er eksteremt furstrerende. Det er vanskelig å finne en ammepute som er nøytral, kul og samtidig kan være litt dekorativ. Alt skal være babyrosa eller babyblått. Når man får en liten nyfødt så er ammeputa alltid rett i nærheten og jeg vet at puta kommer til å være masse i stua hele tiden og da er det bedre å lage en som ikke er super rosa eller super blå for min del, for jeg vet at det vil bli mye rosa de neste årene;) Super enkel, praktisk, amtidig nøytral. Vet det blir mye amming fremover i sofaen:)


 

Nå er ihvertfall ammeputa på plass. Jeg kan tøye, bøye, legge den dobbelt og så videre. Fremover så kommer nok dette til å bli en god venn for den gravide magen  i senga. Når Lili kommer en støtte for både henne og meg :) Storebror har testet. Sjekket om kvaliteten er ok. Den er godkjent og han ønsker seg en slik pute når han får nytt rom. Den er absolutt bra nok for lillesøster !




( Oppskriften sier vel seg selv, så hvis det er noen spørmål så skriv en kommentar ;) )


 

Hjemmelagde Søndags burgere og "sweet potato fries"



 

Enkelte dager så er det utorlig godt med litt comfy food. Siden det regnet hele formiddagen i dag så var dette en perfek dag til å lage litt comfy søndags food og starte i gang et lite bakeprosjekt. Det som er så hærlig når jeg lager hjemmelagde burgere er at alle i familien digger dem, og det blir aldri noen rester.

Hamburgerbrød

(8 stk)

3 dl melk, 50g meieri smør, 25g tørrgjer, 2ts salt, 550g mel

Varm opp melk og smør, men pass på at det ikke koker. Avkjøl til kropps tempratur og bland ut gjeren. Bland alt det tørre i en bolle, og hel oppi melkeblandingen. Kna deigen til den er smidig. Sett deigen til heving i 30 minutter. Når deigen er ferdig hevet, del opp i 8 emner. Rull dem til boller og kjevl dem flate. Legg de på bakepapir og la dem heve under et kjøkkenhåndle i 30 minutter. Sett ovnen på 225 C. Når brødene er ferdig hevet. Pensl med vann, ta på sesamfrø og timian. Stekes i 20 minutter. Når de er ferdige, avkjøl på rist før servering.

Hamburgere

(8 stk)



 

2 pk kjøttdeig, 2 ts salt, 2 ts pepper, 2 ts tørket timian, 2 ts hvitløskspulver

Mos kjøttdeigen i en bolle med gaffel. Putt så alt kryddere i og bland godt. Del opp i 8 like store stykker, og kjevl ut til passe hamburgere. ( Husk at de krymper litt under steking). Stek så opp meds burgerbrødene står i ovnen. Jeg pleier å lage burgerne mens deigen står til siste heving og når hamburgerbrødene hviler så steker jeg opp burgerne til de har gylden farge.

Sweet potato fries

(4 personer)



 

2 søtpoteter, 50g meieri smør, salt, pepper

Skrell søtpoteten og del opp i passe avlange strimmler som ikke er for tjukke, da blir de ofte ikke sprøe nok. Putt de i en form, del smøret i små terninger å legg oppå. Kryddres etter ønske. Settes i ovnen på 225 C i ca. 40-45  minutter (avhengig av hvor tykke strimmlene er).

Tatziki

1/2 boks rømme, 1/2 agurk, salt og pepper

Rasp opp agurken med et rivjern. Legg agurken i et kjøkkenhåndkle og vri ut alt av fuktighet. Bland rømmen og agurken. Smak til med salt og pepper.

Hamburger dressing

1/2 boks rømme, 3 ss ketchup, 2 ss majones, 1 klype salt, 1, klype pepper, 2 ss paprikapulver, 1 ss timian.

Putt alle ingrediensene i en skål og rør godt sammen.

 

Så er det bare å servere! Ha en fin søndag folkens :)

 

Vi er langt fra klare til å få en liten baby i hus!

Vi er langt fra klare for å få en liten baby i hus. I det siste så har jeg begynnt å bli litt små stressa. Tiden har gått så utrolig fort, og vi har fortsatt så utrolig mye som må være på plass til hun kommer. Rommet hennes er enda ikke ferdig. Vi mangler stellebord, stellematte, badebalje, ammepute, ammepumpe, bilsete. Ja "you name it". Det er fortsatt masse som ikke er på plass. Med de to andre så hadde jeg alt klart da jeg var 6 mnd på vei. Nå, denne gangen så har jeg jaggu meg vært skikkelig treg. Tiden har løpt fra oss litt. Mesteparten av klærene hennes har vi på plass.

På vår siste barnefrie turer i våres, koste vi oss masse med å gjøre noen små innkjøp til Lili. Vi hadde allerede fått vite at det var en liten jente vi ventet, ikke 100%. Men vi kunne ikke la være å kjøpe inn, kose oss i butikker sammen med den gleden at vi hadde en liten en på vei. Så Lili kommer til å bli kledd opp i både klær fra Italia og Spania:)


(Italia tur: Baby daddy har valgt ut sparkebukse, koseklut og lue)

Siden de 2 andre vokste ut av str. 56 og 62 så utrolig fort, så har jeg gjort minimalt av innkjøp til henne i disse størrelsene. Men nå som hun er liten i magen og vil komme ut mindre en gjennomsnittet må det nok en ny handle runde av klær til. Det å se en liten baby sitte fast med føttene nesten oppe på magen fordi pysjamasen eller sparkebuksen er for stor, er noe jeg får helt hetta over. Jeg husker jeg tenkte med de to andre at det kan jo umulig være godt, det er ikke rart de gråter. Sitter jo helt fast lille vennen. Men jeg lærte endelig med Lucas  å putte sokker nederst på pysjamasen/ sparkebuksene slik at det ikke ville skje.


( Spania tur: Det var da vi begynnte å tenke på at det var greit å ha med noe i stellevesken;) )

Det er ofte "Learn by doing", og siden det er 8 år siden sist så føler jeg at jeg er tilbake til starten. Det kjennes ut som at et er første gang vi skal ha en nyfødt i huset. Når jeg tenker meg om, så ja: Det er første gang "A" og jeg skal ha en liten nyfødt i huset. Med et tonn av erfaring som mamma så er ikke dette dette det samme. Vi to har aldri gjort dette før sammen. Det er første gangen for "A" og tredje gangen for meg. Men av en eller annen grunn så virker det som at all erfaring med å ha en nyfødte babe har forduftet. Dette er også min første gang igjen, men nå med "A" ved min side. Alt har gått i glemmeboken. Litt tidlig å skylde på ammetåka foreløpig, men det kommer nok tilbake når vi møter henne. I værste fall så får jeg ringe de fantastiske mammaene våre, og si HJELP, hva gjør vi nå. For av en eller annen grunn så virker det som at de husker allt. Det er alltid et godt tips på lager både med Lucas og Mira. Så mamma og svigermor: Vi garanterer en god del telefoner de neste 6 måndene fordi mammaer vet jo alt ;)

 

Redd for å flytte

Det er både rart og spennende det å få nytt rom. En ny lillesøster. Samtidig en til å dele mammaen sin med. Mira stortrives med å ha rom nede i kjelleren. Langt unna mas fra lillebror, stepappa og ihvertfall fra hun strenge mammaen som alltid sier nei;p Men når det kommer en liten en til inn i familien så må man jo gjøre noen grep for at alle skal få ha sin egen plass. Mulighet til sitt eget privatliv. Men Lucas er ikke helt klar for å flytte lengre bort fra mamma og få "storgutt" rom nede i kjelleren. Hver gang han har kommet hjem, så sier han at han ikke er klar for å få nytt rom nede. Men kanskje om et år. Det er noe trygt med det å ha mamma sitt rom rett ovenfor hans. Det å vite at vi voksne er i nærheten hvis noe skulle skje, eller at han får mareritt å kan få trøst rett i nærheten er betryggende. Vi har snakket masse om at det kan hende at Lili vil gråte mye på natten. Da er det bedre for han å sove litt lengre unna, slik at han ikke blir vekket støtt og stadig i løpet av natten. Men fortsatt så betyr ikke det noe for han. Det er ikke så farlig sier han og trekker på skulderne.


 

Men i dag så kom han hjem å sa: Mamma, har dere kommet lengere på det nye rommet mitt nede? Litt, svarte jeg. Men vi kan sikkert gjøre litt du og jeg denne uken sammen? Jaaaa det kan vi. Men ikke i dag. I dag er det kose dag :) Jeg gleder meg.

Det virker som at alle de samtalene vi har hatt om det nye rommet. Tankene og inkluderingen av han i prosjektet har fått meningene hans til å skifte. Nå gleder han seg i stedenfor å grue seg til å flytte lengere bort i fra mamma og "A". Jeg er spent på hva han syns når rommet hans blir helt ferdig. Kanskje det blir så superkult at han har lyst til å være der hele tiden? Kanskje han egentlig vil finne det utrolig deilig å ha sitt eget "storgutt" rom nede, hvor han kan trekke seg litt unna akkurat som Mira når han vil være litt i fred. Mira er jo rett i nærheten hvis noe skulle skje og jeg vet at han finner trygghet i henne.

Men det er godt å vite at Lucas fortsatt er knyttet til meg på den måten at han vil ha meg i nærheten, selvom han har begynner å bli stor. Det varmer mamma hjerte mitt. Det er godt å vite at han fortsatt trenger meg, For jeg trenger definetivt at han er liten gutt litt til.

Nå skal Lucas og jeg kose oss masse resten av dagen etter hans ønske. Det er så fantastisk deilig å ha han hjemme igjen og høre den trillende lattern hans igjennom hele huset. Denne ukens høydepunkt defintetivt: Ha hele flokken samlet under samme tak!



(Bilder fra pintrest)

 

Tur til sykehuset. Hun ligger i seteleie.

Kl 09.30 gikk turen til sykehuset for "A" og meg. Nok en ny kontroll av Lili og  jeg har ikke helt klart å summere alle tankene som farte igjennom hodet mitt på forhånd. Det å vite at hun er liten er greit, men jeg håpet på at hun hadde vokst mer en det vi fikk beskjed på i dag. Det er mye liv i magen, alt av blodtilføresel fra morkake og i resten av hennes lille kropp ser bra ut. Fostervanns mengden er bra. Men jeg liker ikke at tallet bare øker. Først 14% mindre, nå 21%. Hva blir det neste? 50%! Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Være bekymret, eller være glad for at alle vekst vilkårene er bra og tilrettelagt for henne i følge legene. Hele tiden så merker jeg at jeg betrygger meg selv med at "A" og jeg ikke er veldig høye eller store personer, så det sier seg selv at naturen ikke skal gi oss et barn på 4kg. Men tanken på at hun lille i magen ikke vokser som gjennomsnittet er skremmende for en gravid mamma. Man vil jo alltid at barna skal ha det beste, få det beste og akkurat nå så føler jeg at kroppen min feiler Lili litt siden veksten ikke er der hvor den burde ha vært og vekten min ikke går opp noe særlig ( nede på 50,1kg igjen). Men liv i magen det skal hun ha. Ekstremt mye aktivitet! Hun er absolutt tilstedeværende igjennom hele dagen og natten:)

Da vi kom til undersøkelse på sykehuet så var det rett inn for ultralyd for å ta alle mål og en grundig sjekk av hva som foregikk inne i magen hvor hun bor. Legen merket selv at hun sparket ( hun liker virkelig IKKE kald ultralyd gele), og syntes at alt så bra ut. Men kunne ikke si noe før målene var lagt inn. Hun hadde vokst, men ikke nok så hun tilkalte overlegen for å dobbelt sjekke målene sine. Vanligvis så pleier Lili å være veldig flink på UL og gi legene alt de vil ha. En fotogen liten jente, men desverre i dag så lå hun i seteleie som gjør at det blir vanskelig å måle magen hennes. Jo lengere man er ut i svangerskapet,  jo vanskeligere blir det å måle forsteret i magen.




Når overlegen kom så håpet jeg virkelig at hun ville få andre mål en den første legen. Lili sparket så hardt i magen at overlegen kunne kjenne det helt opp i hånden hennes mens hun undersøkte. Så hun var helt enig om at det ikke er tvil om at hun er aktiv! Men desverre så fikk hun de samme målene. Men alt så bra ut i forhold til hennes vekstvilkår, og når hun gikk ut så forsikret den første legen oss med at overlegen var veldig flink og visste godt hva hun gjorde.

Etter det så var det CT som sto for tur. På med bilbeltene og sensorer, for så å sitte i 30 min å høre den fantastiske hjertelyden til Lili og registrere spark. Lili gjorde helomvending i magen så jeg tror ikke hun likte det å ha bilbelte var så stramt rundt mammas mage, noe som jeg er helt enig med henne i. Da jordmor kom inn så fortalte hun: Jeg ser at du har hatt litt aktivitet også (kynnere/rier). Herregud, jeg merket ingenting. Kjenner dem jo hver dag, men jeg tror rett og slett båndet rundt magen min satt så stramt og ubehaget fra dem fikk meg ikke engang til å ense dem. + jeg hadde jo  ekstremt godt selskap der jeg satt med "A".

Etter undersøkelsen så følte jeg meg helt utmattet. Hver gang vi er på sykehuset så blir jeg så utrolig sliten. Vet ikke hvorfor, men det er noe med hele settingen som gjør meg pumpa sykisk og fysisk. Tanken på at jeg skal tilbake dit 1 gang i uka fremover gjør meg matt, selvom jeg vet at et er for Lili og mitt sitt beste. Jeg vil heller ikke klage på at jeg faktisk er så heldig å får tett oppfølging, for det er mange her i verden som ikke får noe i det hele tatt.


 Dagens lille portrett profil av lille huleboeren vår :)
 

Endelig slipper jeg å stå på tå!


Nå har vi endelig fått oppheng på kjøkkenet! Så fantastisk deilig det er og fornøyd jeg ble. Det lagde en helt ny stemmning på kjøkkenet. "A" har passet på å henge de i riktig høyde slik at jeg kan rekke opp med mine 158cm. Som også er årsaken til at vi ikke har et eneste veggskap over benken. Jeg er så lei av å måtte strekke meg så lang jeg er, klatre opp på kjøkkenbenken eller finne frem stol hver gang skal jeg opp i kjøkkenskap. Etter mange år så ble det en vane, men når vi planla det nye kjøkkenet så gjorde vi alt for å slippe unna veggskap. Vi har riktignok 1 lang skap og et høyt kjøleskap. Men "A" som er ekstremt hensynsfull har gjort topphylla i kjøleskapet og topphylla i lang skapet til hans.



Jeg har jo vært utrolig ubesluttsom om hva vi skal gjøre på den veggen, men "A" sitt forslag ble veldig bra.  Kanskje jeg i fremtiden skal begynne å la han ta alle interiør avgjørelsene i huset? Mmmmmm... Det hadde nok kribblet for mye i fingerne mine hvis jeg ikke hadde hatt muligheten lenger. Men flink er han, det skal han ha når han finner den løsningen som jeg har lett etter så lenge.  Det er rart hvor lite som skal til før man føler at hele kjøkkenet har fått et nytt løft. Men etter alle de timene som har gått til å pusse, beise x antall ganger den lafteveggen så er jeg utrolig glad for at vi brukte litt tid på å finne den riktige løsningen. Det er så lett at lafteveggen vil skape hytteføelse, og her hjemme så vil jeg helst styre unna å stå på hytte kjøkken hver dag. Men med det helhetlige inntrykket. Blandlingen av subwaytiles og laft så vil jeg si at utrykket på kjøkkenet er både moderne, landelig og lunt.


Ha en fin onsdag!
 

"A" fikser rede på sin måte, mens jeg lager rede. DIY- Baby nest



I går var både "A" og jeg i fikse humør. Etter en hel dag på farta, besluttet jeg meg for å sy baby-nest. Jeg lagde denne oppskriften for over 1 uke siden, men har rett og slett ikke fått tid til å sette meg ned ved symaskinen. Det å sy sin egen baby nest er en ganske enkel oppgave så lenge man holder tunga rett i munn, klipper riktig og syr sømmene i riktig rekkefølge.




 

1. Start med å tegn opp mønsteret, og klipp ut stoffet. Husk å vreng stoffet slik at baksiden av stoffet vender ut før du skal sy de sammen.

2. Sy de to delene sammen. i ytterkant. deretter så syr du en søm 2 cm innenfor den første sømmen. Tre så en snor etter ønske igjennom de 2 sømmene. Det er for å få snurpet sammen baby nesten mot slutten av arbeidet..

3. Klipp så ut bunnen i vatt og putt inn slik at det blir mykt å ligge for babyen. Sy igjen sømmen nederst og start å fylle kanten rundt med vatt etter hvor hard du ønsker den. Men husk at hvis du fyller for mye, så vil den bli vanskelig å snurpe sammen.



 

4. Sy sammen de siste sømmene i bunnen slik at du får en pen avsluttning. Jeg valgte å sette på knapper og lukke den helt sammen.



 

 Mønster:



Mamma: Kan jeg også få?  Hmmm...Nytt prosjekt på gang.

#DIY #Babynest #Sy #mønster







 

Begivenhetsfull morgen. Kollisjon utenfor huset og bææææ...

( Bilde Asker og Bærum budstikke)

Livet står ikke akkurat stille her vi bor. På en uke så har det vært 2 kollisjoner med 100m avstand. Hvordan er det mulig? Sist uke så var det en Mc ulykke. Trafikken stod stille stående nesten i et par timer, og Lucas ble utrolig nysgjerrig på hva det var som hadde skjedd. Så jeg sendte han ned til postkassen for å hente posten for meg. Det tok fryktelig lang tid før han kom opp, så jeg gikk ned for å sjekke. Da hadde han funnet "svigerfar" sittene i køen rett utenfor innkjørselen og ble stor fornøyd.  Vi slo av en prat og jeg spurte om jeg skulle lage noe mat eller ta med en kaffe kopp ned til han. Men nei, det gikk så fint så. Men flax var det, at han stoppet akkurat foran innkjørselen, for det var utrolig mange utålmodige sjåfører som satt i den køen og bærta til tider. Han hadde ihvertfall muligheten for enten å snu eller kjøre opp til oss.



Denne morgene så skjedde det enda en ulykke. Som vanlig gikk jeg ut for å lufte hundene på morgenen. Bang sa det. Hundene skvatt høyt i været og begynnte å bjeffe. Jeg ble utrolig usikker på hva det var jeg hørte, men skjønnte at det var rett i nærheten. Trafikken begynnte å gå saktere, og innen 5 minutter så kunne jeg høre sirenene. Enda en ulykke. Uff, tenkte jeg og fikk frysninger. Dette er andre gang i løpet av en uke at trafikken stanser, og det skjer alltid når "A" skal på jobb eller skal hjem fra jobb. Etter en stund så åpnet trafikken igjen, men tauebilen den stod der fortsatt, og av en eller annen grunn så valgte de å plassere alle bilene som var involvert i ulykken i innkjørselen vår. Full blokkade, så ingen vei ut eller inn til huset.

Ut i pysjamas, så tusslet jeg ned for å sjekke, for klokken tikket raskt mot at "A" skulle reise på jobb. Å er det en ting ikke "A"  liker så er det når ting oppstår på morgenen. Slik som når det snødde kraftig i slutten av april. Han hadde lagt om til sommerdekk og kunne ikke ta sin bil på jobb. Begge barna skal på skolen, og det er bilkaos i kjørerettningen mot Hønefoss. Da visste vi ikke om vi klarte å levere ungene på skolen engang siden trafikken stod bom stille. Da er det fint å ha en litt treg samboer som har helårsdekkene fortsatt på;) 


 

Da jeg kom nederst i innkjørselen så røk det fortsatt av den ene bilen. Den var totalt smadret foran, og Viking slet med å få festet den for å få den opp på tauebilen. Jeg spurte om noen hadde blitt skadet, og han vinglet med hånden bob bob, som kan jo bety det meste.  Etter en stund så fikk "A" kommet seg vel på jobb, men Viking bilen stod der fortsatt. Så jeg tenkte jeg skulle gå ut å bare sjekke om han snart var ferdig. Da klirra det plutselig i bjeller. Den lyden kjenner jeg godt. Så jeg tittet litt rundt, og der stod det 1 sau og 2 lam på parkeringsplasse. Jupp tenkte jeg, dette er litt av en morgen. Det er bare å ringe på bonden det slik at de kommer seg trygt ut på jorde igjen. Livet står definetivt ikke stille rundt her. Det skal alltid være noe, men idyllisk selv på en regnfull dag det er sikkert!




 

"A" bygger rede




"A" er fullt i gang med å organisere, pusse opp og bygge. Det som imponerer meg er at han faktisk har lyttet etter alle mine ideer etter at vi kjøpte huset. Jeg har ikke akkurat vært enkel når det gjelder å kjøpe inn til huset, fordi at jeg vil være 100% sikker på at avgjørelsen er riktig. I tillegg så kjenner jeg meg selv så godt at etter en liten stund, hvis jeg ikke er fast bestemt så vil jeg gå lei. Men nå er "A" en smule lei av mine nølende avgjørelser og har bestemt seg for å få flere ting på plass. Det som imponerer meg er at han faktisk kjenner meg så godt. Så de innkjøpende han gjøre er ekstremt praktiske, billige, samtidig noe som jeg enten har pratet om ( bare ikke funnet det jeg har lett etter)... Eller er en mulighet til å få det slik som vi ønsker.



 

De siste helgene så har han virkelig satt fart på sakene. Så min teori er at han har sin egen måte å gjøre seg klar til Lili kommer. Jeg setter så utrolig stor pris på det. Det er deilig å se at enkelte ting bare faller på plass,blir gjort og så er det ferdig. Samtidig som jeg ser fremgang i huset hver dag. Bare det å få meg til å dra på IKEA, komme med forslag å høre på meg si. Njaaa.... Det var ikke helt sånn jeg hadde sett det for meg, men...



 

Den tålmodigheten han viser, og jeg kan iblant se at han blir på grensen til å eksplodere. Det er da jeg blir diplomatisk og prøver å se det praktiske i hva han mener. Komme med flere alternativer, og så kommer vi alltid frem til en løsning som vi begge blir fornøyde med.

Jeg er så heldig som er sammen med en som er så tålmodig. Som orker å holde ut med ubestemsomme meg. Men når han blir lei av å vente. Da skjer det ting asap. Å det er utrolig deilig. Jeg føler meg bare lettet hver gang da i hode mitt så må jeg fikse alt...

Nå har han fikset på kjøkkenet, så når jeg har fått satt ting litt mer på plass, så legger jeg ut bilder:) Flott ble det ihvertfall. Akkurat som vi to har snakket om i over 1 år ;)



 

 

 

 

1,9 kg føles som en liten seier på vei

Har hun blitt større? De fleste som jubler over vekten ønsker nok ikke det samme som meg. Hver dag så sjekker jeg vekten min, og den siste uken så har det vært med et tungt hjertesukk. Jeg går ikke opp. Når jeg går opp så går jeg ned. Normalt for gravide så går de opp mellom 6-12 kg har. Men når jeg går på vekta, så har det vært 0 forandring. Ikke et tegn til endring. Hva kan jeg gjøre? Hva kan hjelpe Lili og meg på bedre vei? I mitt hode så har tankene flydd rundt, gitt meg 100 000 forskjellige føelser i forhold til hva som kan være galt. Hva har skjedd? Hvorfor trives ikke den lille beboeren i magen min?

Nå har det snart gått 2 uker siden forrige ultralyd å jeg kjenner at føelsene har begynt å ta overhånd. Gruer meg. Føelsene er helt i spinn, og tar helt overhånd til tider. Har hun vokst? Har hun blitt større? Føler jeg at magen min har blitt større den siste tiden? Eller er det bar hode mitt som lager en illusjon av hva jeg ser på vekta. Det er så ekstremt vansekelig å kunne gi svar til seg selv på¨alle sprøsmålene jeg har. Alle rundt meg sier: Lytt til kroppen din, du kjenner den best. Vet hva som føles riktig og galt. Men jeg må helt ærlig si at i skrivende stund så gjør det ikke det. Lili sparker. Hun er tilstede hver eneste dag og natt. Beskyttelses modusen min er slått på til de ekstreme grader på samme måte som med Lucas og Mira, Men jeg føler meg fortvilet for at jeg ikke kan hjelpe henne mer på vei.

Men i dag så stod jeg der og fikk min endelig en gode nyhet. Jeg har gått opp 1,9 kg. Så fornøyd, stolt over ALT Lili og jeg har gjort de siste ukene for å komme dit. Jeg utenfor og hun inni. Men jeg håper virkelig at denne trenden fortsetter. Det er ikke lite jeg har spist eller puttet i meg av kalorier. Hun har en oppgave og jeg har min. Boforholdene hennes i magen min akkurat nå er ALT jeg kan gi henne frem til hun kommer til denne verdenen. Hun må gi seg selv tiden til å vokse seg stor, så stor hun bare vil i hotelet hun bor i nå før hun melder sin annkomst :)

 

Når gutta er borte, danser jentene på bordet!

Både "A" og "L" er ute av huset. "L" har dratt til faren sin og "A" har dratt ut med gutta.  Et siste fraspark før han skal bli pappa. Nå drar ikke "A" ofte ut, men en gutte kveld og kompiser på besøk, det hender fra tid til annen. Så jeg unner han virkelig denne kvelden.  Komme seg litt bort fra den hormonelle gravid kjæresten, tenåringen, de intense hundene, katten som alltid vil ha kos og oppmerksomhet. Det kvinnelige kjønn er virkelig sterkt representert i denne familien. Så det å få en pause fra all galskapen til oss jentene fortjener han virkelig.

Det blir ikke akkurat mye dansing på bordet her i kveld med hæla i taket. Den ene vinene som vi har stående, har stått i 6 mnd og vil nok ikke bli åpnet innen de neste 6 mnd heller. "A" er ikke den store vin drikkeren og jeg skal jo amme når Lili blir født ( Hvis alt går bra). Men dekorativ er den der den står på kjøkken benken og får pryde seg der en god stund til etter at Lili har kommet til verdenen. Det i det hele tatt å drikke alkohol etter at man har gått gravid i 9 mnd for så å amme, har aldri vært noe som frister meg. Jeg kan godt huske føelsen fortsatt av hvor fysisk på snurr jeg ble av bare et glass etter de 2 andre svangerskapene. Akkurat som første gangen man smakte på alkohol, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Så det tar nok en ganske god stund før jeg i det hele tatt tar et glass eller to.

Vi har  jo "M" som skal begynne på ungdomskolen til høsten. Så det å ha lite alkohol i hjemmet når barna er i tenårings fasen har jeg stor tro på. Det er ikke det at jeg ikke stoler på "M" sine avgjørelser. Eller tror at hun kommer til å fylle opp flaskene i skapet med vann og tømme dem for alkohol. Men jeg har stor tro på at hvis man setter et godt eksempel for barna så er det større mulighet for at de vil følge det vi har lært og lærer dem. Når man er i tenårene er man lett påvirkelig. Både fra omgivelser, ommgangskrets og familie. Jeg håper at de verdiene som hun har fått, grunnlaget vi har gitt henne til nå, vil gi henne en god dømmekraft i de neste årene hun har foran seg. Hun har allerede vist oss at hun ikke er redd for å stå for sine meninger ovenfor vennene sine. Hun har god dømmekraft i forhold til valgene hun til nå har tatt. Hun har klart og tydelig sagt ifra når hun syns andre oppfører seg urettferdig eller mobber hverandre. Stått på sine meninger om hva hun syntes er urett. Vi er utrolig stolte av henne for de verdiene hun står for. Den selvstendigheten og de meningene hun har til nå, viser en ung kvinne som jeg er stolt av å kalle meg mamma til!





 

 

Ny bil!

Ny bil med 2 seter. Super praktisk med snart 3 barn, 1, mann, 2 hunder og 1 katt. Det ville i så fall vært en "mamma drømme bil". Tenk så digg å bare kunne kjøre avgårde når man trenger litt alenetid. Ikke er det plass til hele hurven så da er familien pent nødt til å la meg kjøre og gi meg litt tid for meg selv.

Nei da, jeg hadde ikke hatt samvittighet til å gå for et slikt innkjøp som familie mamma. Hvor skulle barnevognene tatt veien, bilseter og ikke minst alle barna. Hadde jeg levd singel livet. Ikke hatt noe ansvar bortsett fra meg selv, så ja. Da ville jeg kanskje ha kjøpt meg en så rå bil. Kanskje en dag når barna flytter ut om mange herrans år. Men da kommer nok "A" meg i forkjøpe å kjøper drømme bilen sin da han er den som er mest bil gal av oss to. Så slår vel den fornuftige stemmen i hode mitt inn. Hva hvis vi skal på fjellet? Hva gjør vi da? Da ender vi opp med en SUV nok en gang.


 

Hvis det blir slik at den gamle bilen min ikke vil frakte meg videre de neste 2 årene, så blir det nok uansett et praktisk kjøp fra min side. En bil som kan romme hele familien når vi skal på ferie. Med bagasje, barnevogner, bilseter og alt det andre som følger med. Til nå så har det fungert veldig bra med at jeg har hatt stasjonsvogn og "A" Suv. Så valget vil nok falle på det igjen hvis jeg må ut å kjøpe ny bil. Men tiden vil vise. Akkurat nå så kan jeg misunne broren til "A" siden han faktisk har annledningen. Men hvor skal onkel "L" ha barnesete når han passer Lili? Hmmmm.... Jeg låne bilen til onkel "L" og onkel kan låne bilen min? Haha. Det tipper jeg aldri kommer til å skje, ettersom at bilen er lille babyen hans, og så lenge han er fri og frank så skal jeg unne han den luksusen av å ha annledning. Før man vet ord av det så står man der med hus, bil, barn og alt som følger med i den pakken. Det vet "A" alt om ;)

Ha en fin Lørdag :)



 

 

 

Tårer som triller...

De siste dagene her hjemme har vært ekstremt turbulente. Heldigvis så har jeg hatt god støtte av de som er rundt meg når flere ting har oppstått.  Et eksempel: Nok en gang så har bilen min bestemt seg for å slå seg helt vrang. Vil ikke rikke seg 1m og bare skriker motorfeil hver gang jeg vrir om nøkkelen. Det å bruke 1 1/2t på å komme seg hjem på en strekning som vanligvis tar 10 minutter er ekstremt frustrerende. Så nå blir det tilbake på verksted for å få lest av loggen i bilen, og jeg frykter for at denne regningen blir ekstremt dyr. Bare i løpet av 1 1/2år så har jeg påkostet bilen over 100 000kr. Et svimmlende høyt tall som jeg blir kvalm av å tenke på. Hvorfor selger jeg ikke bilen? For å si det sånn, så kunne jeg ønske av hele mitt hjerte at jeg fikk solgt den. Desverre så er det en tidligere medeier som har slått seg på bakbeina og nekter å underskrive. Selv om jeg har mast i over 4 år. Så da har jeg rett og slett vært nødt til å holde ut med bilen. Betale alt av reprasjoner, og nok en gang så må jeg punge ut mer penger. Dette er bare en liten del av alt som har skjedd og en av årsakene til at jeg ikke har postet noe på bloggen de siste dagene. Det har vært fullstendig kaos, turbulent og masse tårer.

Men i dag bestemte jeg meg for at en av de få tingene jeg kan gjøre noe med, er å gjøre det hyggelig rundt meg. "A" har vært hjemme, og vi har sammen ryddet, vasket og gjort det korselig rundt oss før helgen. Det er uffatelig deilig å ha en mann som bidrar, vasker, ordner og styrer. Selvom jeg er hjemme for tiden så gjør han sin del hver dag.

Hver gang jeg har følt at tårene nesten begynner å trille, så har jeg fått en god og lang klem, etterfulgt av settningen: Wify, du trenger ikke å gråte nå. Det ordner seg.  Vi er sammen om dette. Ja det tok kanskje litt tid før vi forstod hverandre. Før alle føelser landet de siste dagene og vi kunne forstå hverandre. For begge blir vi frustrerte, deppa, oppgitt og lei. Da kan det til tider være vanskelig å se hverandres føelser.  Men det som er godt, er at vi alltid finner ut av det tilslutt og er der for hverandre. Gir hverandre omsorg og kjærlighet. Det er ikke uten grunn at "A" valgte meg og jeg han.

Nå skal jeg nyte resten av fredagen i skinnene rent hus. Selv plukkede blomster, og vente på at Mira kommer hjem etter flere dager i utlandet. For så at hun raste avgårde med venner til Tusenfryd. Som jeg gleder meg til å ha henne hjemme igjen!

 



 

 

 

 

Når tenåringen er ute av huset

Nå har Mira min vært borte på ferie ALT for lenge. Jeg savner henne så fryktelig. Så nå syns jeg det er nok ferie for denne gang for snella mi. 11 dager på Sicilia, ja jeg har et lite snev av sjalusi for at jeg kke kan være der sammen med henne. Men vet at hun blir tatt godt vare på med sitt reisefølge. Men nå kjenner mamma hjertet mitt at det skal bli godt å få tennåringen vår hjem i hus. "A" har til og med kjøpt sjokolade til hun skal komme hjem. Riktignok så var det lørdags godt (som jeg hadde kjøpt inn) til Mira som han spiste opp dagen etter hun dro. Men for å bevare roen her i huset og redd for at hun ville bli skikkelig sinna hvis hun oppdaget det når hun kom hjem. Så bar det ned på butikken for å handle inn Mira`s favoritt, Oreo sjokolade. Flink stepappa han er. Jeg ville nok heller si til henne. Du har vel spist mer en nok snop på ferie...Eller: Sånn går det når man ikke spiser lørdags goderiet sitt. Det har da forsvunnet litt snop ut av skapet når du har vært hjemme og vi borte:p Men nei da, rett skal være rett. "A" ordner opp han.



Det er rart det med savnet av barn. I begynnelsen når jeg ble skilt så var jeg deppa annenhver uke (50/50 deling) og kunne ikke vente til at barna kom. Jeg vasket, styret og ordnet. tellte ned dager, og gjorde alt mulig rart for å få tiden til å gå. Men etterhvert så ble jeg vant til at de var borte annenhver uke. Nå bor Mira mer her, men hun er mye med venner, overnattinger, og når hun først er hjemme så tilbringer hun mye tid på rommet sitt. Men da ser vi henne ihvertfall nå og da. Nå har det gått så lang tid, og før hun dro så overnattet hun med venninder. Så etter snart 2 uker tenårings løs, så savner jeg de små kranglene våres. De gangene hun bare kommer å gir meg en stor klem å sier: Mamma jeg bare trengte en stor klem. Når hun og "A" lager hemmeligheter som jeg ikke får høre, eller de to rotter seg sammen for å erte meg. Det å være tennårings mamma er ikke alltid lett. Enkelte dager så river jeg meg i håret når frustarsjonen blir for stor. Men når hun er borte, så vil jeg heller ha den frustrasjonen til tider, for det er så verdt det. Hun er jo den mest fantastiske, hærligste og flotteste tennårings jenta i verden min. Så nå sitter jeg nok en gang å teller ned dager til Mira er hjemme igjen hos meg, slik som jeg gjorde for 4 år siden.






 

 



 

 

Har du lagd platting? DIY - Tre klosser


 

Da Mira var liten så fikk hun noen enkle treklosser av naboen. De hadde lagd platting i seder tre og hadde masse avkapp etter prosjektet. så han og jentene hans kuttet opp avkappene i forskjellige former og pusset dem fine. Et så enkelt lite prosjekt, som har gitt utrolig mye glede til både Mira og Lucas. Når vi har lekt med tre togbanen så har alltid begge barna brukt dem til å lage små hus, broer og alt mulig som fantasien dems har kommet på. Etter 12 år så er fortsatt treklossene fortsatt i bruk, men selvfølgelig etter mye lek så følte jeg at de trengte en liten oppussing igjen. Så nå har jeg malt dem opp for Lili med maling som er gift fri og kan brukes til barneleker. Klossene  har mange nye år foran seg til fantasifull og kreativ lek.



 

Det er jo ikke så mye som skal til. Litt avkapp, pussepapir,  så er leken i gang. Jeg vil anbefale alle som bygger platting i sommer ( eller har noe liggende avkapp) å gjøre dette lille prosjektet. Om barna er store, ta dem med. Er de for små så kan jeg love at de 2 timen man bruker, skaper 1000 timer leke glede. God innvestering mener jeg ;)

 


( Lucas store bygge prosjekt 6 år. Jeg fikk ikke røre klossene eller togbanen på 2 uker)
 

Hvorfor heter bloggen Pionen? For meg en ren lykke.


 

Det er ikke uten grunn at jeg har valgt å kalle bloggen min pionen. Etter 10 år i blomster bransjen så  får man seg noen favoritter etterhvert. En periode så var det hortensia som fanget mitt øyet, men så kom pionene. Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke flere kjøper dem? De ser veldig stusslige ut i starten der de står i en 2L potte. Men utvikkler seg til å bli store, fantastiske prydbusker, og fantastiske snitt blomster som man kan høste inn i flere uker. 

De store fyldige blomstene som foldere seg utover er så fantastisk dekorative. Den luksusen av å kunne plukke dem fra hagen er en ren lykkeføelse i seg selv. Men når jeg jobbet i Plantasjen så var det ikke mange som tok med seg pioner fra plantebordene. De ble rett og slett litt glemt. Både fra personalet og fra kunden. I mine øyne så er det en av de vakkreste blomstene vi hadde. Jeg kunne bestillt inn like mange pioner som rose.  Men folk tror at de ikke er remonterende slik som enkelte roser ( kommer an på pioen sorten), men jeg lover dere. Det finnes et hav av forkjellige pion sorter som enda ikke har kommet ut til den norske hage entusiasten eller forbrukereren. Når markede sier vi vil ha roser, krydder og rhodedendron, barlind, sypress og thuja hekk + sommerblommster. Ja selvfølgelig så gjør alle forhandlerne det. De anskaffer det folk er vant til: Bestiller inn så og så mange av hver kultur, for så å vente et år eller to før kunden får det i butikken . Prøver man en NYHET, så gjør man det i små mengder, men det er ikke alltid at de tørr å satse. Det er litt som russisk rulett for plante verdnen.



 

Pioner, i mine øyne er en av de vakkreste plantene jeg vet om, og da jeg kom hjem i sted så måtte jeg ut å plukke. Snitte å få dem i vase på bordet. Mamma sine var fullt blomstret.  Mens her hjemme så var det kun knopper på fredag og det pleier å ta lengre tid her før pionenen springer ut. Men på grunn av det varme været så hadde de sprunget. Jeg ble helt i lykkerus av å se at de hadde sprunget ut i sted da Lucas og jeg kom hjem.  Pioner er rett og slett en av de vakreste plantene jeg vet om! ( jeg kunne skrevet flere A4 sider om pioner.

Så hvorfor heter bloggen pionen?

Jo rett og slett fordi det er en undervurdert skatt, jeg elsker dem, de er min favoritt og fordi jeg er kjent for å ha dilla på pioner ;)

 

Ifølge Lucas så er vi på ferie, vi er 10 minutter hjemmeifra :p



 

I helgen så har vi tatt turen 10 minutter hjemmefra, og vært hjemme hos mamma og pappa. Lucas er så søt: Mamma, jeg elsker å være på ferie her:) Han stortrives og er superfornøyd med sommerhuset. Vi har tatt livet helt med ro. Spist middag med "A" og bestefar og kost oss med alle hundene. Det er noe helt spesielt med å være hjemme i huset man vokste opp i. Hver gang jeg er her så bli jeg så utrolig rolig. Jeg koser meg skikkelig og det gjør barna også. Det er trygt, godt og alltid noe å finne på. (Jeg håper at barna våre vil ha samme føelse når de kommer hjem til oss i voksen alder). Denne helgen så har det virkelig handlet om famile. Fra grillings med bestefar, til frokost med søster og bursdagsfeiring med familen for kusinen min. Rett og slett superkos. Det er faktisk litt deilig å ha en liten pause fra huset hjemme hvor prosjektene står i kø og venter. Det er mer en nok å finne på, men "A" har vært superflink i helgen og gjort en del av de hastende prosjektene ferdige, som gjør at jeg kan fortsette og arbeidsoppgavene ikke blir for tunge. Han har shinna kjøkken helt (fantastisk å komme hjem til), fikset på rommet til både Lucas og Lili.


 

Så når jeg kommer hjem så er det min tur til å gjøre en liten innsats på Lucas sitt rom, å jeg vet akkurat hvilket prosjekt jeg skal starte på. De siste gipsplatene som skal opp over det gamle panelet  og sparkling. Sparkling og gipsplater er ganske greit, men når det kommer til pussing. Da går som regel prosjektene veldig tregt videre for min del. Men den sorgen for jeg ta i morgen. Heldigvis så har jeg min gode medhjelper Lucas, som elsker å være med på prosjekter man gjør i huset. Han vil alltid være med for å lære. Senest på fredag så kom han med mange gode ideer til løsninger som ikke "A" og jeg hadde tenkt på. Vi stod igjen begge to med at det faktisk var ganske smart og en mye bedre løsning en det vi hadde tenkt på. Så da gjør vi det på Lucas sin måte. Det at han får bestemme litt selv om hvordan rommet hans skal være, gjøre det til sitt eget,  tror jeg er utrolig viktig. Det er jo tross alt han sitt rom. Men selvfølgelig så har jeg en fargepalet og en god del praktiske deco løsninger som står i prosjektboken. Men mange av disse små prosjektene kan Lucas og jeg gjøre sammen ;) Selvgjort er velgjort, jeg står ved det.



 

Kos dere i dag, enten om det er på ferie eller på jobb. Vi har ihvertfall planene våre klare for dagen :)

(Bilder fra pintrest)

Tredje trimester. 30+2

Tiden raser avgårde og jeg syntes ikke det er lenge siden vi fant ut at jeg var gravid. Det må være noe sannhet i at jo eldre man blir jo fortere går tiden. Det er snart kun 2 mnd igjen, og når jeg ser andre babyer så kan jeg ikke tro at om ikke lenge så står vi der med en liten frøken i våre armer. Det virker så nært men uffatelig og samtidig veldig spennende. Hva slags personlighet vil hun få? Vil hun være like rolig som "A" eller av den utålmodige typen slik som meg. Uansett så gleder jeg meg veldig til å møte henne, selvom det allerede virker som jeg kjenner henne. Hun har definetivt sine egne meninger i magen på hva hun liker at jeg gjør, og sier klart ifra hvis det ikke skjer. Hun har utviklet sitt eget søvnmønster i magen. Rundt kl 20.00 så er det mye spark en god stund og aktivitet. Så roer hun seg ned, og starter igjen kl. 0400 om natten. Så jeg forberedere meg på at fødslen vil starte på kvelden slik som med de to andre.


 

Svangerskaps oppdatering:

Termin: 11. september (Men 12. september etter mine beregninger )

Kjønn: En liten jente

Navn: Lili Elis

Min vekt: 52kg 

Mage mål: 94cm

Frøknas vekt: Ca. 1800 g

Kynner: Masse kynner, så må ta meg noen stopp i løpet av dagen.

Aktivitet: Hun styrer masse nede i magen, og ligger med bena nedover somregel og hodet opp mot ribbeina mine.

Plass i magen: Massr god plass, siden hun fortsatt er veldig liten, så her er det bare å vokse i vei så mamma ikke bekymrer seg.

Fysen:  Plutselig så får jeg lyst på noe, ringer "A" på jobben men innen han er hjemme så er det gått over :P

Utålmodig: Jeg er enda ikke utålmodig, men kjenner at det begynner å bli tyngere. Blir forterer sliten og veldig frustrert over at jeg ikke orker å gjøre like mye som jeg pleier.

 

Ha en flott Sørdags kveld!

 

#svangerskap #gravid #tredjetirmester

Nordens Ark i Sverige- For et fantastisk sted!



 

I dag gikk turen til Nordens Ark i Sverige med Lucas, niesen min og Onkel T. Dagen startet med å hente Lucas for så å plukke opp det 2 andre. Det tar jo sin tid å kjøre hele veien ned til Nordens ark, så vi hadde helgadert oss med nok av nedlastninger på Netflix til barna og snack til bilturen.

Lucas er så  flink med kusinen sin. Han lekte med henne hele veien på rundtturen rundt i parken og inkluderte henne. Det som nesten var størst stas var den grønne vognene som ble brukt som vogn til berg og dalbane rundt på gangstiene i parken. Stor stas for en jente på 4 år og ha en stor gutt som passer på. Det er ingen tvil om at han kommer til å bli en fantastisk storebror for Lili når hun kommer. Det var mye å se, men mange av dyrene gjemte seg pågrunn av varmen. Vi skulle nok ha prøvd å få med oss matningstidene til de forskjellige dyrene i parken, Men desverre så ankom vi parken ikke før 13.30, så da gikk vi glipp av en god del. Men ungene koste seg. Vi fikk tatt en liten harry handel på vei hjemover, og ungene i stor begeistring over å få velge godteri i butikken. det er jo nærmest høydaren når man reiser over grensen for barna. Nordens Ark er absolutt å anbefale. En hyggelig park å besøke for både store og små, men husk å sjekk programmet for mat tidene til dyrene. Da får man nok ut mye mer av turen en det vi gjorde.



Ha en fin fredagskveld!

 

 

Det å få baby koster skjorta!.. Det er en jungel av produkter å velge. Trenger man virkelig alt?

        

 

Vordene mødre må jo være den mest utsatte kundegruppen i varehandel. Ikke bare er det en mengde av baby artikkler som man ikke trenger, men en vordene mor vil jo alltid velge det beste for den lille i magen. Ikke tro at selgere på babybutikken ikke vil si til deg akkurat hva det er du trenger som er "et must". I varehandel så handler alt om mersalg og oppsalg. Etter 10 år i bransjen så er det et velkjent begrep somjeg selv har brukt daglig ovenfor mine ansatte.  Et sengetøy alenee til den lille kan koste opp til 1000kr.  Så jeg vil anbefale alle å være litt kritiske når de handler.

Selv så har jeg tatt frem symaskinen og sydd sengesett selv. Strrikket vognteppe og flere pledd. Ikke fordi jeg ikke har råd til å kjøpe sengetøy, men fordi det rett og slett er kos å kunne  gjøre noe fint for henne, forberede meg selv på at vi snart får møte henne. Det er noe sannhet i begrepet at selvgjort er velgjort :)



 

Jeg skal ikke nekte for at mye penger er spart i at jobben er gjort selv, men er det ikke fantastisk! Penger spart, jeg har fått forberedet og kan kosse meg med at Lili får mye hjemmelagd fra mamma. Vel innvistert innsats etter min mening da et sengesett tar MAX 1 t.. Når det gjelder Marius vognpleddet så har det tatt 1 ukes tid å strikke ( Oppskrift blir lagt ut senere), og krevde litt ekstra tålmodighet. Men jeg har fortsatt vognpleddene til de 2 andre liggende og ønsker at Lili også skal ha sitt når hun blir eldre.

Ha en fin fin torsdag, snart helg og i morgen kommer Lucas.. Som jeg gleder meg :)





 

Lili har 14% mindre i vekst- Mine mistanker ble bekreftet.



Denne uken så fikk jeg mine mistanker bekreftet. Jeg har følt på meg selv at magen er liten og at Lili har alt for god plass fortsatt, I forhold til hvor jeg er i svangerskapet akkurat nå så føles det ut som jeg er 1 mnd kortere på vei. Jeg var på kontroll hos legen forrige mandag og utrykket min bekymring i forhold til at vekten min ikke øker og at magen fortsatt virker mye mindre en den gjorde med de to andre, Heldigvis så tok han meg på alvor etter mye bekymring fra min side og ga meg henvisning til sykehuset. Men det som irriterer meg er at denne legen har aldri tatt symfyse mål av meg. Når jeg er på kontroll så sjekker han kun blodtrykket og jeg leverer inn urinprøve, og jeg har bedt om symfyse mål. Men da sa han bare: Det virker som at du har god kontroll på svangerskapet ettersom du har vært på privat ultralyd for kun 2 uker siden. Hadde han tatt symfysemål sist kontroll så hadde kanskje dette blitt oppdaget tidligere. Jeg akal ikke si at jeg er bekymret for Lili, men selvfølgelig er vi opptatt at veksten hennes. Hun er aktiv i magen og alle testene jeg tok i går på sykehuset er fine. Men når jeg må utrykke min bekymring såpass mye for å få legen til å reagere så stusser jeg litt på hvorfor ikke målene ble tatt fra tidligere.  Da jeg fortalte dette på sykehuset, så ble de selv litt sjokkerte. Han som undersøkte meg spurte om jeg hadde lege på Fornebu. Så her er det nok flere leger som slurver litt i yrket, og jeg er ganske sikker på at det er pga. usikkerhet i jobben. Legen min visste ikke engang hvordan han skulle fylle ut Helsekortet for gravide elektronisk og måtte tilkalle en annen lege for hjelp. Men jeg tenker jo mitt.  Hvis det er jobben din, du er usikker, så henvis enten pasienten et annet sted eller gjør deg forberedt før pasienten kommer på hva du skal sjekke og utføre av tester. Hadde dette vært mitt første svangerskap så hadde jeg ikke tenkt over det. Årsaken til at jeg reagerte er på bakgrunn av mine tidligere svangerskap og fordi jeg kjenner kroppen min utrolig godt når jeg går gravid.

.

Lili har det bra i magen. Hjerterytmen er norrmal og blogjennomstrømmningen fra morkaken er bra. Hun fordelere blodet i kroppen riktig og akkurat som det skal fordeles, men er veldig lite. Helt i nedre sjiktet av normale mål. Hun har ikke veldig store foreldre så det kan godt være at det slik at hun blir en liten mini jente, men nå skal vi følges opp tettere. Annenhver uke på sykehuset for å følge veksten hennes, og det er utrolig betryggende med en slik oppfølging-Det får bekymringene mine til å bli litt mindre, og jeg vet at vi vil bli tatt godt vare på. Det eneste som surrer rundt i hodet mitt nå er: Spis så MYE du klarer slik at Lili får alt hun trenger av næring og mat. Spis så MYE du klarer så du legger på deg, å har nok å gå på når du skal amme. For jeg har ikke noe som helst høyere ønske akkurat nå en å gi hun lille i magen alt hun trenger nå og å kunne gi henne alt hun trenger når hun kommer til verden.



 

Går man for terrengsykkel eller design til den lille?

Endelig! I helgen så fikk vi kjøpt barnevogn til Lili Elis:) Som jeg har gledet meg. "A" og jeg har vært frem og tilbake på hva slags vogn vi skulle velge. I begynnelsen så ønsket jeg meg en Emmaljunga Mondial de lux da den er ekstremt stødig og Lili Elis ville ha god plass til å vokse. Det  blir jo litt som en terrengsykkel. Kommer seg frem overalt i snø og uansett føre. Men er tung, har ikke svingende hjul og ikke like enkel å manøvrere. Til Mira så hadde jeg Simo, en vogn fra Dubai ( som var overraskende god og et helt annet design en man får på markede i dag) og så Mclaren trille når hun ble større. Mens til Lucas så hadde jeg Bugaboo Camelon og så Mountain Buggy. Så jeg har vel vært innom flere av de forskjellige barnevogns typene som er på markede 



 

Det er en stor jungel for vordene foreldre, og lett å bli lurt av alle selgere som ønsker å få opp salget i barnevogn verdnen. De sier fort hva som er et must for babyen og bruker alle slags mulige salgstriks som er i boka. Så man må være litt kritisk når man er ute å handler til den lille.

Siden jeg var så fornøyd med Bugaboo Camelon så gikk vi for Bugaboo igjen. "A" valgte farge ( Han syns at den offwithe kalesjen lignet på gammel melk), så ja, det ble rosa. Både "A" og jeg er storfornøyde, og det var supert kult å se den vordene faren montere vognen til hun lille. Prøvekjøre den i stua, og gleden han hadde over å forberede seg til Lili kommer.

Jeg er ekstremt glad for at vi valgte Bugaboo Buffalo! Etter så utrolig god erfaring med Camelon når Lucas var iten så vet jeg at vi har gjort det riktige valget. Nå står vognen klar for hun lille, og vognteppe er ferdig... og etter beskjeden vi fikk i går, så blir hun nok en veldig liten frøken.





 

Please turn on the light! Belysning Sucks!



 

I hver eneste leilighet, hus som jeg har bodd i, så er det et problem som alltid møter meg. Valg av belysning. Jeg elsker stearinlys, lykter etc. for å skape stemmning. Men når det kommer til belysning, valg av lamper, lampeskjermer, taklamper, spotter etc. Det er en helt forferdelig jungel av stiler å velge mellom fra det ene til det andre.  Det er masse jeg syntes er kult, men med en gang så begynner jeg å tenke: Er dette noe for oss? Passe stilen inn? Så dukker det opp neste spørsmål i hode mitt: Hvor lenge vil jeg like dette? Hva vil det gjøre med intrykket? Stuen, soverommet, Lucas rom, gang, and so on? Det er like før jeg vurderer å studere lysdesign. Jeg vet ikke hvor lenge til familien holder ut med at jeg ikke klarer å velge lamper i huset. Det har gått over et 1 år og jeg har begynt å venne meg til «A» sin lampe. 100 Kr fra IKEA, skikkelig 90-talls design og jeg fikk sjokk når han kom hjem med den. Men som han sa: "It serves it`s purpose. Det er bedre med noe lys en ikke noe lys Mia". Det var da jeg tenkte: I have to fix the lightning asap.



 

Over 1 år senere: Hver morgen går jeg ned å slår på den grufulle lampa, aksepterer det. Men jeg innser nå at det er på tide å få fingern ut, velge lamper og lys til alle rom. Vi har jo alle ledningene klare, og elektrikern purrer da de vil bli ferdig med jobben sin. Alt er lagt til rette for å få opp lamper og lysbrytere :P  Men jeg får ta Master i belysning for å bli ferdig og familien slipper å leve i «mørket», for det er utrolig vanskelig når det er så utrolig masse forskjellige lamper å velge mellom på markede.

De 3 lampene som jeg har klart å få opp over stuebordene som jeg egentlig digget, er så irriterende at det er bare å gi opp. Skjermene er så store at man dunker hode i dem hvis man reiser seg for fort. Jeg syntes de er drit kule, men ekstremt upraktisk. Tror jeg har brukt alle banne ordene som jeg har i vokabulæret mitt på å forbanne de lampene. Så de må ned, og vil bli kastet rett på dør da frustrasjons grensen min er mer en nok nådd.

Lys: I will fix, men trenger tips! eller ny utdanning, selvom de er litt koselig med lyslenke på kjøkkent... Valgets kvaler altså osv...




 

 

 

Knyttepunktet... 1 ting om gangen

For 1 1/2 år siden så kjøpte vi huset vårt. Total restaureing fra A-Å. . Vi har revet vegger, flyttet vegger, byggd vegger, lagd trapp og listen bare fortsetter. Det eneste jeg var bombe sikker på da vi kjøpte var hvilke fliser vi skulle ha i gangen. Et prosjekt som ble degradert etterhvert som vi startet oppussingen.



 

Da vi vant bud runden så var jeg i total ekstase. Huset gikk langt over takst, men det er jo ikke unormalt i forhold til hvor vi bor. Det var enten å vinne budrunden på dette huset med stor tomt, pusse opp og ha et sted hvor barna og vi kan vokse oss inn i huset. Eller kjøpe en overpriset liten leilighet, men ferdig pusset opp. Da var valget valget enkelt for oss. Men ting tar tid. Etter 3 mnd inntens oppussing for å kunne flytte inn i noe som vi anså som beboelig, så stoppet oppussingen litt opp. Jeg startet i ny jobb som krevde mye av meg og arbidsdagene mine ble lange. Jeg orket rett og slett ikke å gjøre noen ting da jeg kom hjem. Men vi lagde en liten regel som vi prøver å få følge. 1 ting hver dag. Enten er det 1 stor ting eller liten ting, men det må ha noe med huset å gjøre og oppussing. Selv i den travle hverdagen så skal vi få det til. Det blir ikke alltid den største progresjonen hver dag, men det flytter seg fremover.

Så denne uken så har jeg hatt litt ekstra fokus på gangen for å få lagt ferdig fliser, fuget og gjør et forsøk på å male ferdig. Gangen er jo så viktig, et av knyttepunktene i huset til alle etasjene. Det er den første introduksjonen folk får når de kommer på besøk. Så jeg har helt ærlig kjent at det har vært litt flaut når folk kommer på besøk. Så det skal bli superdigg å få det i boks. Få opp de siste hyllene som jeg har planlagt for å organisere alt av barne utstyr. Det blir jo ikke akkurat mindre nå som vi snart får en liten til i hus snart, Sommerferien har nå startet og prosjektene står i kø på vent . Tiden er knapp og formen min er ikke som en superhelt. Gangen er overhode ikke perfect enda. Fugemasse må vaskes bort, lister må legges. Hyller MÅ på plass men 1 ting hver dag og vi kommer i mål ;)

 



 

 

 

 



 

 

Søtnos Lue- Et lite helge prosjekt...

Vognteppe til Lili er allerede strikket i Marius mønster ( Legger ut oppskriften på et senere tidspunkt). Tenkte at det er morsomt å strikke en enkel lue i samme farger som vognteppe, men i forskjellige størrelser slik at hun alltid har en lue som passer i de samme fargene mens hun vokser seg til det første året. Så slik kom søtnos lua til. "A" likte luene så godt at han selv kunne tenke seg en, men jeg tror desverre at det toget har seilet  for ca. 25 år siden, og jeg er ikke helt klar for at far og datter skal ha samme lue design til høsten :P


Søtnos lue:

Garnmengde: ca 40-50g

Strømpe pinne: 2 1/2 og 3

Størrelse: 0-3mnd / 3-6mnd/ 6-12mnd

 

1. Legg opp 68/ 72 / 76 på pinne 2 1/2.

2. Strikk ribbestrikk ( 2r, 2vr, 2r, 2vr...) i 3/ 4/ 5 cm

3. Skift til pinne 3 og strikk 15/ 17/ 19 cm, fell av.

4. Vreng lua og sy sammen på toppen.

5. Lag 2 dusker og sy de fast i hvert hjørnet av toppe.


Super enkel lue og strikke. Jeg kommer til å legge ut oppskrifter med litt forskjellige vansklighets grader etterhvert som tiden går. Men jeg ønsker at det skal være oppskrifter som de fleste kan klare å strikke uten at det vil føles som et endeløst prodsjekt som aldri blir ferdig.

Ha en fin søndag!

 

 

 

Skifter mening som sokker

Det er ingen hemmelighet at tenåringer skifter meninger som andre skifter sokker. Mira og jeg hadde planlagt rommet hennes nøye. Sett på bilder, tekstiler på nettet og lett etter masse inspirasjon. Hun var dead set på at hun ønsket seg gulfargede ananaser og lys turkis fond wall. Men nå 6 mnd senere så vet hun ikke lengre hva hun vil, kun at hun vil ha det mer voksent og fint. Hun digger Marcus & Martinus, startet å henge opp plakater utover hele veggen, men nå har hun bestemt seg for at hun heller vil lage et fan room hos pappa og ikke her hjemme hos oss. Det har jeg null problem med for å si det sånn. Derfor har jeg tenkt å overraske henne med et ferdig stylet rom når hun kommer hjem nete gang. Jeg er fullt i gang med å planlegge morsomme DIY prosjekter og finne frem tekstiler jeg tror hun vil like.  Jeg håper på at hun vil få et rom hun blir fornøyd med og e, kan få mange hyggelige stunder med veninder og trives me å bo i. Det er jo ikke å legge skjul på at i den alderen hun går inn i nå så trekker de seg mer unna, og trenger sin egen lille oase hvor hun kan få litt space unna resten av familien.

Mira og jeg har til tider ganske forskjellig smak, men hver gang jeg pusser opp eller gjør et kreativt prosjekt så elsker hun det. Så jeg krysser fingerne for at dette faller i smak og at jeg får en overrasket tenåringsprinsesse når rommet hennes er totalt ferdig.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Desember 2016
hits